Nisha: – Vanningsanlegget gjør at vi kan produsere mer

Nisha flyttet til landsbyen for et år siden etter å ha giftet seg inn i familien. Nå er hun ni måneder gravid med sitt første barn.

– Jeg bor sammen med svigerfamilien min og mannen min, som jobber i en annen by seks måneder i året, forteller Nisha.

På gården dyrker de hvete, bygg, kikerter, kål, tomater og erter. Familien har fått tilgang til frukttrær og en plasttunnel, der de dyrker bitteragurk – en type gresskar som er svært vanlig å dyrke i Nepal og India. Husdyrhold er en viktig del av gårdsdriften, med 5 storfe, rundt 27 geiter og 35 kyllinger.

Nisha og familien har fått tilgang til bedre ressurser og opplæring som gjør gården mer produktiv.

– Vi har fått forbedrede varianter av grønnsaker og frø, samt opplæring i husdyrhold. Vi har også fått støtte til bedre fjøs for storfe og geiter. Dette har forbedret både produksjonen og kvaliteten, forklarer Nisha.

Hun trekker fram vanningsanlegg som både bringer drikkevann inn til landsbyen og sprer vann ut til åkrene, som det viktigste klimatilpasningstiltaket.

– Med vanningsanlegget kan vi produsere mer, sier hun.

For Nisha er det viktig at småbønders utfordringer og behov blir tatt på alvor.

– Før vi hadde gruppen var vi ikke organiserte, og vi jobbet ikke sammen for å gjennomføre prosjekter. Nå har vi fått tilgang til drikkevann, forbedrede fjøs og opplæring i grønnsaksdyrking. Ting har endret seg i en positiv retning, sier hun.

Hun mener også at land som Norge har et ansvar for å støtte land som Nepal i møte med klimaendringene.

– De landene som har bidratt mest til klimaendringene, har et ansvar for å støtte oss som lider mest av konsekvensene. De må bidra med effektive tiltak, sier Nisha.