Batasiya:
- Stolt over at jeg er selvstendig
Batasiya Dangaura (50) forteller en historie om motstand, styrke og håp. Hun bærer byrden av fortiden som en kamaiya - en type landbruksslave som en gang var fanget i et system av utnyttelse og gjeld. I dag er hun frigjort - en sterk, selvstendig kvinne som står for alt arbeidet på gården sin.
Kamaiya-systemet
Batasiya har en familie på syv medlemmer: hennes mann, tre voksne sønner og to svigerdøtre. Hennes myke stemme bærer både styrke og håp. Hun er skarp og kunnskapsrik, men det skal ikke mye til før hun ler og hele ansiktet hennes lyser opp.
Fram til 2002 var Batasiya en del av kamaiya-systemet: en form for bundet arbeid der en bonde og deres familie inngikk en uformell kontrakt med en utleier om å utføre landbruksarbeid mot betaling, som for eksempel en liten prosentandel av avlingen. Avtalens uformelle natur og maktubalansen som lå til grunn for forholdet mellom kamaiya-arbeiderne og deres utleiere gjorde dem sårbare for misbruk og utnyttelse.
I 2002, under økende press fra aktivister, ideelle organisasjoner og arbeiderne selv, avskaffet regjeringen i Nepal kamaiya-systemet, frigjorde alle kamaiya-familier og tilbød dem 2-5 kattha land hver (679-1690 kvadratmeter). Dette er tilstrekkelig for bygging av et lite hus, men ikke stort nok til et selvforsynt jordbruk.
- Da vi ble frigjort fikk vi 5 kattha land. Det er ikke nok til å brødfø hele familien, sier Batasiya.
- Det regner når det ikke burde
Batasiya sin familie er spredt mellom ulike steder i India og Nepal for å tjene til livets opphold. Mannen arbeider på en fiskebåt i India, og kommer hjem tre måneder i året. Sønnene hennes finner arbeid i andre byer og landsbyer. Batasiya er igjen alene på gården, hvor hun blant annet dyrker løk, kål, gresskar, agurk, linser, bønner og ris.
Hun jobber hardt for å dyrke mat i møte med klimaendringene som truer avlingene.
- Klimaet endrer seg. Det regner når det ikke burde, og det er tørt når vi trenger regn, sier hun.
Hun har opplevd at avlinger ble ødelagt av frost, tørke, samt kraftig regnvær og flom.
Klimatilpasning
Som klimatilpasningstiltak har Batasiya blant annet tatt i bruk en plasttunnel som beskytter plantene mot frost om vinteren.
- Tidligere trengte vi ikke tunnelen. Nå er det mer frost som skader grønnsakene. Tunnelen beskytter grønnsaker mot både frost og regn, sier hun.
Landsbyen har også etablert solcelledrevet irrigasjon med støtte fra Utviklingsfondet og den lokale partneren Li-BIRD.
Vi fikk installert et vannpumpesystem som går på solenergi. Dieselmotorer er mer forurensende og mindre effektive. Solcellepanelpumper fungerer gratis. Vi går bare og trykker på en knapp, så begynner den å pumpe. Ingen strømregning, og ingen støyende dieselmotor som har svært kostbart vedlikehold også, sier hun.
Lokale frø og planter
Klimatilpasningstiltaket Batasiya er mest opptatt av, er å ha kunnskap om og bestemme over hvilke frø og sprøytemidler hun bruker til avlingene sine.
- Hvis jeg planter hybridfrø og grønnsaker, trenger jeg mer sprøytemidler. Hvis jeg planter de lokale frøene, er de mer motstandsdyktige mot insekter, så jeg trenger ikke å kjøpe plantevernmidler, forklarer hun.
De lokale frøene trenger mer tid på å tilberedes, men avlingene er mer næringsrike og smakfulle enn de fra hybridfrøene, sier Batasyia.
Batasiya forklarer lidenskapelig videre at de som kun er ute etter økt produksjon, men mindre næringsrik mat, er ute etter hybridfrøene.
Det er viktigere å ha næringsrik lokal mat enn den høy-ytende hybriden som ikke er like næringsrik og som er utsatt for flere skadedyr.
- Jeg er for å plante de lokale frøene som jeg får fra den lokale frøbanken, slår Batasiya fast.
Les mer om frøbank.
Selger overskudd på markedet
Batasiya produserer mer grønnsaker enn hun selv trenger. Overskuddet bærer hun til markedet og selger. Inntektene bruker hun til å kjøpe basisvarer som olje, salt og klær, og hun er i tillegg i stand til å spare både i banken og i landbyens lokale spare- og lånegruppe.
- Hvem skal ta seg av meg og mannen min når vi blir veldig gamle? I dag kan vi ikke stole på sønnene våre, sier hun og ler.
- De må ta seg av sine egne familier. Jeg sparer for å kunne kjøpe basisvarer når vi er veldig gamle.
Stolt og selvstendig
Med mannen og sønnene ute for å søke arbeid andre steder, tar Batasiya av seg alt gårdsarbeidet alene.
- Jeg alene planter alt på gården. Med solenergi-vannpumpen trenger jeg ikke betale for strøm. Jeg ber ikke om penger fra sønnene mine eller mannen min, og jeg tjener penger på å selge grønnsaker. Jeg er stolt over at jeg er selvstendig, sier hun.Hun er spesielt stolt over at hun som kvinne får til alt hun oppnår i jordbruket sitt.
- Menn er fysisk sterkere enn kvinner mens de jobber i åkrene. De kan pløye mer i åkeren på en dag enn kvinner kan. Men som kvinne gjør jeg det jeg kan, sier Batasiya.
- De rike landene bør plante flere trær
Batasiya avslutter med en oppfordring til de landene, som Norge, som har stått for mesteparten av klimagassutslippene som bønder som henne nå bærer byrden av.
- De rike landene bør plante flere trær. De bør også hjelpe andre til ikke å kutte trær. Trærne gir oksygen. Uten oksygen kan vi ikke overleve, sier Batasiya.
Hun legger til at landene bør gjøre mer for å sørge for mindre skadelige utslipp, slik som elektriske kjøretøy. Til slutt legger hun til at det ikke bør brukes skadelige plantevernmidler i jordbruket, og at det bør spres bevissthet rundt skadeomfanget mange sprøytemidler har.
Batasiya sin historie er et vitnesbyrd om motstandsdyktighet og vilje til å kjempe mot ulikheter og klimautfordringer. Batasiyas livsreise er et levende bevis på hva støtte og solidaritet kan oppnå. Det er på tide å stå sammen med kvinner som henne, og småbønder verden over, for å skape en mer rettferdig og bærekraftig framtid.
Vi trenger din signatur
Signer og krev at Norge mer enn dobler støtten til verdens småbønder
Norges utviklingsminister har selv uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én globalt og at økt støtte må prioriteres. Nå krever vi handling!
Signer aksjonen og krev at Norge mer enn dobler den langsiktige støtten til verdens småbønder. Utviklingsfondet sørger for at hver signatur overbringes utviklingsministeren og resten av regjeringen.