Abera: – Jeg ser fram til å investere i gårdsdriften
65 år gamle Abera Dadi har kjent på de dramatiske utfordringene klimaendringer bringer med seg. Han har bygget en trygg framtid for familien og skapt muligheter i krevende tider.
Fra selvforsyning til overskudd
Abera har fire barn: tre sønner og en datter. På gården dyrker han hvetevariantene Kubsa, Limu og Huluka, samt bygg, teff og belgvekster som bønner og kikerter. Gjennom Utviklingsfondets programmer fikk han tilgang til forbedrede frø, som ga ham muligheten til å øke produktiviteten betraktelig.
– Jeg mottok 75 kilo hvetefrø. Jeg sådde disse på en halv hektar jord og fikk en veldig stor innhøsting, forteller Abera stolt.
Overskuddet har han solgt på det lokale markedet, og inntektene har han brukt til å kjøpe en kalv. I dag har kua fått to nye kalver, og familien ser fram til ytterligere vekst i dyreholdet.
Familien som arbeidskraft
Landbruket er en felles innsats i Aberas familie. Kona og barna er involvert i ulike oppgaver, som luking, såing og høsting. I travle sesonger, spesielt under innhøstingen, hyrer han inn ekstra arbeidskraft.
– Hele familien bidrar. Barna mine deltar i luking og høsting, mens jeg tar meg av forberedelsen av jorda, forklarer han.
Tilpasning til et skiftende klima
Klimaendringer har ført til betydelige utfordringer i området, som økt temperatur, uforutsigbart regn og spredning av sykdommer som rust på hvete og bygg. Tidligere var frostskader et stort problem, men nå er det sykdommer som utgjør den største trusselen.
– Vi ser nå sykdommer som gulrust og bladrust, som vi ikke hadde for 18 år siden. Det er en stor utfordring for avlingene våre, sier Abera.
For å møte disse utfordringene har han tatt i bruk forbedrede avlingssorter som er mer motstandsdyktige mot sykdommer, samt rotering av avlinger og bruk av anbefalte plantevernmidler.
– Jeg har også sett viktigheten av landbruksmetoder som å la jorda hvile, og konturpløying for å redusere jorderosjon, forklarer han.
Nye muligheter med grønnsaker og dyrefôr
En annen viktig tilpasning har vært innføringen av grønnsaker som gulrøtter, kål og rødbeter. Dette har diversifisert familiens kosthold og gitt en ekstra inntektskilde.
– Jeg dyrker grønnsaker i hjemmet vårt. Det gir oss både bedre mat og penger fra markedet, sier Abera.
Han har også forbedret dyrefôret med alfalfa, havre og erteplanter. Dette har økt melkekvaliteten og helsen til dyrene, noe som har styrket familiens matsikkerhet og inntekter.
Investering i framtiden
Med inntektene fra gården har Abera klart å bygge et nytt hus og sende alle barna på skole. Han planlegger nå å utvide gårdsdriften med mer dyrehold og moderne jordbruksteknologi.
– Med erfaringene og kunnskapen jeg har tilegnet meg ser jeg fram til å investere i gårdsdriften med landbruksmaskiner, og øke produksjonen for å skape en enda bedre framtid for familien, sier han.
Kvinner som en nøkkel til suksess
Abera trekker også fram hvordan kvinners rolle i samfunnet har blitt styrket. Gjennom kvinnegrupper har kvinnene fått opplæring og tilgang til kredittjenester, noe som har bidratt til småskala forretningsmuligheter og økt deltakelse i beslutningsprosesser.
– Nå er kvinnene aktive i samfunnet, og ingen store beslutninger tas uten deres godkjenning, forklarer han.
Aberas historie viser hvordan riktig støtte kan gi småbønder verktøyene de trenger for å tilpasse seg klimaendringer, forbedre livene sine og bygge en trygg framtid. Signér vår kampanje for å sikre at Norge øker støtten til verdens småbønder. Sammen kan vi bidra til matsikkerhet og klimarettferdighet.
Vi trenger din signatur
Signer og krev at Norge mer enn dobler støtten til verdens småbønder
Norges utviklingsminister har selv uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én globalt og at økt støtte må prioriteres. Nå krever vi handling!
Signer aksjonen og krev at Norge mer enn dobler den langsiktige støtten til verdens småbønder. Utviklingsfondet sørger for at hver signatur overbringes utviklingsministeren og resten av regjeringen.