Et bærekraftig matsystem starter nettopp med jord. En spiseskje jord har flere mikroorganismer enn hele jordas befolkning! Nå har Utviklingsfondet sluttet seg til «4 per 1000», et internasjonalt nettverk som vil øke karbonlagringen i jorda. Hvorfor? Jo – fordi en jord med mer karbon er bra for både matsikkerhet og klimatilpasning!

Kort fortalt handler det om å øke kvaliteten på den jord som i dag brukes til landbruk. Vi må bygge opp igjen jord som er blitt utpint, og bruke jorda som er igjen på en mer skånsom måte.

Viktig for klimatilpasning

En sunn jord med et høyere karboninnhold vil ikke bare bli mer fruktbar og gi høyere avlinger. Den vil også ha mye bedre evne til å absorbere vann, og vil klarer å holde på vannet over tid. Dette er en svært viktig egenskap i møte med klimaendringene, som nettopp fører til problemer med enten for mye eller for lite vann.  

Matjord i dårlig forfatning

Så mye som en tredjedel av verdens landbruksområder er i dag av dårlig kvalitet, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Denne jorda er dårlig egnet, eller helt uegnet, til matproduksjon på grunn av erosjon, for høyt saltinnhold, jordpakking, forsuring eller forurensing. Om enda mer av den produktive matjorda går tapt vil det ramme matproduksjonen og matsikkerheten, gi høyere matpriser og potensielt sende millioner av mennesker ut i sult og fattigdom.

FN varsler om at så mye som en tredjedel av verdens matjord er av dårlig kvalitet, og lite egnet til matproduksjon. Foto: Kristoffer Nyborg

Kunnskap om bærekraftige jordbruksteknikker

Jordbruk med dårlige metoder er en viktig årsak både til at mange fattige bønder får veldig små avlinger, og til at jorda utpines. De aller fleste bønder i utviklingsland har ikke annen agronomisk kunnskap enn den de har lært av sine foreldre og naboer. Mange mangler dessuten helt tilgang på det viktige støtteapparatet – ikke minst når det gjelder rådgiving – som deres norske kollegaer har. På toppen av dette gjør klimaendringene det stadig vanskeligere. Når regnsesongen er uforutsigbar og regnmønsteret endrer seg, så blir behovet for ny kunnskap enda større.

Heldigvis er det fullt mulig å dyrke mat på en bærekraftig måte og som tar vare på jorda samtidig som avlingene øker. Det handler blant annet om å redusere jordbearbeiding, å benytte seg av husdyrgjødsel, og tilbakeføre planterester til jorda etter at avlingene er innhøstet. Det handler om å tilpasse gårdsdriften til lokale forhold og forutsetninger. Det handler om god agronomi.

I Utviklingsfondets arbeid er det helt sentralt å gi opplæring til bønder. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Modellbønder viser veien

I Utviklingsfondets arbeid med å bidra til at bønder tar i bruk nye dyrkingsmetoder, har vi noen lokale ildsjeler med oss på laget. Noen spesielt endringsvillige og engasjerte bønder støttes av Utviklingsfondet for å jobbe som modellbønder. En modellbonde dyrker jorda si i tråd med moderne bærekraftige jordbruksmetoder. Modellbøndene bruker sin egen gård og sine egne erfaringer som utgangspunkt for å veilede andre bønder. Naboer lærer av hverandre, og slik spres kunnskaper til flere. 

Det er mulig å dyrke mat på en bærekraftig måte, som tar vare på jorda samtidig som avlingene øker. Indila Theu er en av Utviklingsfondets bønder i Malawi. Foto: Tine Poppe 

Invester i god jord for framtida

Hvert år investerer Utviklingsfondet i prosjekter som bidrar til at mennesker og lokalsamfunn kommer seg ut av sult og fattigdom. Målet er å gjøre småbønder bedre rustet til å møte nye utfordringer fra ekstremvær og vanskeligere dyrkningsforhold. Å ta bedre vare på jorda står sentralt i dette arbeidet. Vil du være med? Bli utviklingsinvestor!

Det internasjonale nettverket «4 per 1000» ble etablert under klimaforhandlingene i Paris i 2015. Navnet kommer av at målet er å øke jordas innhold av karbon med fire promille per år. Utviklingsfondet har meldt seg inn i initiativet – det har også Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Økologisk Norge og Spire gjort.