Visste du at noen kan ta patent på tomatplanten din?
Har du også blitt bitt av plantetrenden? Da er du ikke alene. Vi har alle et forhold til frø og planter, på ett eller annet vis. Men visste du at det er mulig å ta patent på planter og såfrø?
Hva er patent?
Patent betyr at du har fått dokumentert opphavsrett til å bruke eller selge et eller flere produkt i en tidsperiode opp til 20 år. Patent kan innvilges hvis du klarer å dokumentere at oppfinnelsen er ny. Men hva er en ny oppfinnelse? Kan man finne opp en tomat og hevde at man er tomatens mor på samme måte som oppfinneren av tripp-trapp-stolen kan hevde at den er hans/hennes oppfinnelse?
For å få patent på frø eller planter må planten være ny og unik. Dette betyr at den nye planten som patenteres må være utviklet eller oppfunnet, med bruk av andre genetiske egenskaper enn den planten opprinnelig har. Dette kan gjøres gjennom genmodifisering, hvor et annet gen blir tilført planten.
Hvorfor er patent på såfrø kontroversielt?
Patent på planter og såfrø truer matsikkerheten. Det legger ikke bare strenge restriksjoner på bruken av såfrøene, det vil si bønders og hobbygartneres rett til å bytte, dele eller selge frø seg imellom, men begrenser også muligheten for forskning og planteforedling på patentert materiale.
Når et patent innvilges på en plantesort kan det også gi patenthaveren rett til å begrense andre forskeres mulighet til å utvikle nye plantesorter fra de genetiske plantemateriale som er brukt i utviklingen av den patenterte plantesorten.
Selv om det foreligger strenge krav til oppfinnelse og nyvinning for å få innvilget patent på planter og såfrø, innvilges det stadig flere patent på plantesorter i strid med regelverket.
Etter hvert som bruken av patent øker, blir stadig flere plantegenetiske ressurser mindre tilgjengelig. Det er først og fremst de store multinasjonale såfrøselskapene som søker om, og får innvilget patent. Med dette øker de sin makt over matproduksjonen – og maten vår. Dette bidrar også til en ytterligere forskyvning av maktbalansen, hvor selskapene får økt innflytelse over prosesser som regulerer patent og rett til opphavsbeskyttelse. Bøndene på sin side vil gradvis bli mer avhengig av selskapene etter hvert som de kontrollerer en større andel av såfrøene.
Imot patent på liv
Utviklingsfondet, og mange andre, er imot patent på liv, det vil si på frø, planter og dyr. Vi mener det er urettferdig at noen kan ta kontroll over genressurser - både fordi de i utgangspunktet er et felles gode og ressurser som vi alle er avhengige av, og fordi de som har tatt vare på det plantegenetiske mangfoldet og utviklet ulike matplanter og sorter, bøndene, ikke får tilgang på dem. Verdens evne til å møte klimaendringer og sikre matsikkerhet i framtiden avhenger av et rikt biologisk mangfold. Behovet for å utvikle nye sorter vil være konstant, og når tilgangen på dette mangfoldet begrenses gjennom patent vil vi også stille svakere i arbeidet med å avle fram nye sorter som har økt toleranse for sykdommer eller tørke, og som er tilpasset et klima i endring og lokale dyrkingsforholdkonvensjonell.
Tilgangen til frø og planter, er viktigere enn noen gang – det ser vi spesielt i dagens sultsituasjon. Frø er starten på matsikkerhet og fører også til bedre levekår og selvstendighet for bonden og hennes familie.
Frøbanker – fra frø til mat
Ett av Utviklingsfondets prosjekter er frøbanker. En frøbank, som navnet tilsier, er en bank med frø. Frøbanker gir bøndene mulighet til å låne mange ulike frøsorter som er spesielt godt egnet til klimaet der bonden bor. Visjonen vår er at bonden skal få tilgang til frøbanker og opplæring på en enkel, lovlig og billig måte som kan gagne et stort mangfold. Muligheten å dyrke din egen mat og få gode avlinger, er veien til selvstendighet og ut av fattigdom.
Bli utviklingsinvestor i ett av våre fem fond
Tenk deg et fond der verdiene kan øke med mange hundre prosent på bare ett år, og den eneste avkastningen investorene får igjen er en god følelse.