Nancy: — Jeg blir redd hver gang det kommer regn.
Nancy Charlotte Porsanger Anti tok over reindriften etter faren sin da hun var 19. Nå er hun litt over 40, og har tre egne barn. Hun og ektefellen lever av reindrift i Čorgaš-distriktet, og flytter reinen mellom vinterbeite i Tana-dalen og sommerbeite på Nordkinn-halvøya.
Skremt av regn på vinteren
– Spesielt om vinteren merker jeg det. Nå kommer det nesten alltid regn på vinteren. Det er kjempefarlig for beitet, forteller Nancy.
Hun viser til hvordan regn vinterstid gjør at det dannes et lag med is som reinen har vanskelig å komme gjennom når den ser etter mat.
– Jeg er skremt for at jeg merker det – jeg som ikke er så gammel, fortsetter hun.
Tilpasser reindriften til et klima i endring
For å tilpasse reindriften til et klima i endring er det spesielt to ting Nancy trekker frem som viktig. Det første er å være rustet ved å ha fôr til reinen tilgjengelig om vinteren.
– Før kunne vi kjøpe fôr ved behov, forklarer Nancy. Nå vil vi alltid litt i bakhånd. Vi har arealer vi slår selv, fra tiden da vi også drev med sau.
Det andre er å ha fleksible beiteområder. Rein trekker slik de selv vil etter beitetilgjengelighet, snøsmelting og insektsplage.
Les også: Tor Jacob investerer i fleksibilitet
Å ha nok fôr i bakhånd er blitt et viktig klimatilpasningstiltak.
Nancy PorsangerRein har tilpasset seg i mange år og vil nok fortsette å gjøre det. Men da trenger vi fleksibilitet sånn at vi kan følge reinens trekk! Vi er avhengig av fleksible beiteområder, at vi kan flytte både nordover og ned mot kysten ved behov, eller høyt på fjellet.
Håper barna fortsetter reindriften
Nancy etterlyser en bedre forståelse for dette fra myndighetene. Kanskje må distriktsgrenser og flyttingstider som fastsettes av myndighetene bli mer fleksible. Arealer som ikke brukes hvert år kan et dårlig år være det som berger flokken.
– Vi må ha systemer som funker. Det som gjaldt i 1950 kan ikke gjelde i 2050.
Nancy håper at det er noen av barna som vil fortsette med reindriften når de vokser opp, men erkjenner at fremtiden er uviss.
– Vi er jo påført mye arbeid utover selve reindriften. Det er så mye usikkerhet med tanke på utbygging av vindkraft, gruvedrift og strømlinjer. Man må stå i kamp mot storsamfunnet hele tiden.
Les også: Petter Harald mener klimaendringene rammer urettferdig
Vårflytting, den lange veien mot nord.
Dobbel belastning – klimaendringer & klimapolitikk
Nancy forteller at hun opplever det som svært urettferdig at reineiere både må hanskes med klimaendringenes konsekvenser og belastningene knyttet til tiltak for å redusere klimagassutslipp. Særlig peker hun på utbygging av vindkraft som svært belastende.
– Industrien og byene må ta en del av ansvaret. Det er ikke riktig at vi skal ta byrden både fra de direkte effektene og fra klimatiltak. Det blir en dobbel belastning. Vi prøver å få forståelse for at reinbeite ikke skal brukes til vindkraftverk. Det er et viktig prinsipp at ansvaret må tas der hvor forurensingen skjer.
Fleksibe beiteområder er en forutsetning, mener Nancy.
Vi trenger din signatur
Signer og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland
Alle vet at det haster å løse verdens klimautfordringer. Samtidig dør et barn av sult hvert femte sekund. En dobling av støtten til bønder i utviklingsland kan bidra til å løse begge deler.
Norges nye utviklingsminister har uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én. Hun er enig i at økt støtte til småbønder og matsikkerhet må prioriteres. Nå er det vårt ansvar å gi henne støtten hun trenger for å få dette gjennom. Signer aksjonen og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland. Det haster.