Frøydis: — Vi må se matproduksjonen i et evighetsperspektiv. Mat vil alltid være noe vi vil trenge.
Frøydis Haugen har et melkebruk på Lindås i Hordaland. Etter å ha vært vestlandsbonde i 14 år og nestleder i Norges Bondelag siden 2017 har hun gjort seg opp noen klare tanker om hva klimaendringene betyr for norsk matproduksjon.
Altfor vått
Frøydis forteller at hun opplever stadig vanskeligere og mer varierende vekstsesonger.
- Bare i den perioden som vi har drevet, så har jeg sett at vekstsesongen blir lenger. Men samtidig blir det våtere på høsten.
- Klimaendringene handler både om indirekte problemer med å få høstet inn alt på grunn av nedbør, og direkte avlingsskade fordi det er så bløtt at gresset rett og slett råtner, sier hun.
Bondekollegaer på tvers
Ved første øyeblikk kan det kanskje virke som at den norske bonden har lite til felles med en bonde i Malawi, men Frøydis - som selv har vært i Malawi - mener hun deler en viktig ting med sine malawiske bondekollegaer.
- Vi kan være så flinke bønder vi bare kan, men er allikevel prisgitt naturen og omgivelsene våre.
Les også: Einar utnytter større delen av vekstsesongen for å spre risiko
Mange grep en kan ta
Norske bønder er opptatt av å drive på en så klimavennlig måte som mulig. Blant annet er høstetidspunkt avgjørende for hvor klimavennlig jordbruksproduksjonen er. Men når været ikke spiller på lag gir dette utfordringer for bonden, både faglig og praktisk.
- Vi må prøve å tilpasse oss best mulig. Vi ønsker å høste når det er agronomisk riktig, slik at vi ivaretar både kvaliteten på fôret og reduserer våre egne utslipp, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Når passer det å høste rent værmessig? Vi må kanskje vente til det er værmessig riktig å høste inn – selv om det betyr vi ikke får like god kvalitet på avlingene.
På gården til Frøydis har de gjort tilpasninger for at både utstyr og driftsopplegg skal passe uansett vær.
- Vi konserverer for eksempel fôr både i silo og i rundballer. Silolegging er sikrere når det er vått, og rundballer når det er tørt. Derfor bruker vi ofte rundballer på førsteslåtten, og så sparer vi silokapasitet til andreslåtten, når det ofte er våtere.
Styrke i fellesskap
Frøydis trekker også frem organisering av bønder som et viktig tiltak for å klare å raskt gripe inn med tiltak når det trengs.
- Det syns jeg andre land burde ta etter, sier hun. I Norge har vi samvirkene som eies av bøndene. De er dermed veldig tett på hele verdikjeden. Når bonden begynner å merke at det blir et kriseår er tiltakene allerede i gang.
Økte muligheter med lenger vekstsesong?
- Det er vanskelig å spå. Noen år kan det være at vi får utnyttet den lange vekstsesongen ved å få en tredjeslått. Men det kan også bli omvendt, og at du har brukt tid og penger på å forberede en tredjeslått men så taper du i stedet alt. Den tredje slåtten er så usikker.
For å kunne utnytte en lenger vekstsesong må vi klare å høste i vått vær. Litt lenger frem kanskje robotteknologi kan være med og la oss utnytte de mulighetene?
Vi trenger din signatur
Signer og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland
Alle vet at det haster å løse verdens klimautfordringer. Samtidig dør et barn av sult hvert femte sekund. En dobling av støtten til bønder i utviklingsland kan bidra til å løse begge deler.
Norges nye utviklingsminister har uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én. Hun er enig i at økt støtte til småbønder og matsikkerhet må prioriteres. Nå er det vårt ansvar å gi henne støtten hun trenger for å få dette gjennom. Signer aksjonen og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland. Det haster.