Klimatoppmøtet COP 29:

- En skuffelse for klimarettferdighet

Resultatene fra COP29 i Baku er skuffende, rapporterer vår generalsekretær Ulf Flink. Selv om klimatoppmøtet tok små skritt for å sette matsystemer og landbruk på agendaen, klarte det ikke å møte de presserende behovene til de mest sårbare nasjonene. Mange kritiske spørsmål ble utsatt til framtidige toppmøter, og de nødvendige transformative løsningene uteble.

Klimafinansiering: Løfter uten handling

En av de største utfordringene på COP29 var klimafinansiering. Landene i det globale nord har ennå ikke innfridd løftet om 100 milliarder dollar årlig, først lovet i Parisavtalen. Selv med et nytt løfte om 300 milliarder dollar per år, dekker dette langt fra de 1300 milliardene dollar FN anslår er nødvendig for å håndtere klimakrisen i det globale sør.

Diskusjonene om finansiering dreide seg i stor grad om lån, ikke tilskudd, noe som påfører landene i det globale sør ytterligere gjeld. Dette skaper økt sårbarhet framfor å lette byrdene deres.

Tap og skade: Ingen reell framgang

På COP27 ble det opprettet et fond for «tap og skade» for å støtte land rammet av klimaendringer de ikke kan tilpasse seg. COP29 var en mulighet til å bygge videre på dette, men framgangen var minimal. Uten konkrete tiltak og klare forpliktelser forblir fondet i stor grad symbolsk.

Utslippskutt kontra utviklingsbehov

En gjennomgående spenning på COP29 var balansen mellom utslippskutt og utviklingsambisjoner. Landene i det globale sør krever tilgang til bærekraftig vekst og energirettferdighet, men toppmøtet ga lite rom for rettferdige løsninger. De foreslåtte tiltakene favoriserte landene i det globale nord, og landene i det globale sør sitter igjen med ansvaret for å takle klimakrisen uten tilstrekkelig støtte.

En urettferdig maktbalanse og veien videre

COP29 illustrerte igjen hvordan landene i det globale nord dominerer klimaforhandlingene. Avtalene prioriterte det globale nord, mens landene i det globale sør ble satt til side. Mangelen på bindende mål for utslippskutt og utilstrekkelig finansiering forsterker de eksisterende ulikhetene.

Årets klimatoppmøte var en tapt mulighet til å levere på løfter om klimarettferdighet. For at framtidige toppmøter skal lykkes, må landene i det globale sør prioriteres. Landene i det globale nord må ta ansvar for historiske utslipp, sikre tilstrekkelig finansiering og støtte rettferdige løsninger som kombinerer utslippskutt med bærekraftig utvikling. Uten slike endringer vil løftene forbli tomme, og de globale ulikhetene vil øke.

Vi trenger din signatur

Signer og krev at Norge mer enn dobler støtten til verdens småbønder

Norges utviklingsminister har selv uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én globalt, og at økt støtte må prioriteres. Nå krever vi handling!

Signer aksjonen og krev at Norge mer enn dobler den langsiktige støtten til verdens småbønder. Utviklingsfondet sørger for at hver signatur overbringes utviklingsministeren og resten av regjeringen.