– Inspirerende og bekymringsfullt
Utviklingsfondets generalsekretær Ulf Flink rapporterer fra Baku, Aserbajdsjan, hvor han følger FNs klimatoppmøte: COP29.
Når delegater samles på COP 29 i Baku, er den påtakelige spenningen og det akutte behovet for handling rundt klimaforhandlingene både inspirerende og bekymringsfullt. Etter den første uken med samtaler er det tydelig at situasjonen er like ustabil som klimaet vårt. Kritiske temaer som finansiering og klimatilpasning står i sentrum for diskusjonene, og selv om enkelte framskritt og dialoger har åpnet for potensielle enigheter, gjenstår en hard realitet: Det ligger mye arbeid foran oss.
Finansiering: Elefanten i rommet
Kjernen i COP-forhandlingene er det ubestridelige behovet for finansiering, særlig for land i det globale sør, som bærer de største konsekvensene av klimaendringer til tross for at de har bidratt minst til problemet. Løftene som ble gitt under tidligere COP-konferanser, har ennå ikke blitt innfridd på en måte som gir reell støtte. I løpet av uke én gjentok spørsmålene "hvor skal pengene komme fra?" og "hvem skal betale?" seg over hele konferansen.
Uten et solid finansieringsrammeverk vil initiativer som tar sikte på netto nullutslipp og økt motstandskraft forbli en fjern drøm. Rike nasjoner må styrke sine forpliktelser og gi klarhet rundt sine løfter om klimafinansiering, inkludert det årlige minimumsløftet på 100 milliarder dollar som først ble lovet i 2009. Manglende handling på dette området undergraver ikke bare tilliten, men truer også suksessen til tilpasningstiltak og matsikkerheten til milliarder av mennesker som er avhengige av stabile matsystemer.
Klimatilpasning: Et presserende behov
Diskusjonene rundt tilpasningsstrategier har avdekket en grunnleggende sannhet: Klimaendringer er ikke en fjern trussel, men en pågående krise som krever umiddelbare og effektive tiltak. Land som står i frontlinjen av klimakonsekvensene, understreker stadig det akutte behovet for skreddersydde tilpasningsstrategier som tar hensyn til deres unike sårbarheter.
Selv om viktigheten av tilpasning ble anerkjent i uke én, er det fortsatt få gjennombrudd i forhandlingene. Innovative løsninger og konkrete forpliktelser har blitt overskygget av byråkratiske forsinkelser og politisk spill. Behovet for globale partnerskap som kan legge til rette for kunnskapsdeling, teknologioverføring og kapasitetsbygging er åpenbart. Når landene kjemper med den presserende nødvendigheten av tilpasning, er det avgjørende at konkrete og praktiske planer blir prioritert i den kommende uken.
Matsikkerhet: En krise i krisen
Midt i diskusjonene om klimafinansiering og tilpasning, har matsikkerhet blitt en krise som forverrer de eksisterende klimautfordringene. Klimaendringer truer landbruksproduktiviteten og forverrer sult og underernæring globalt. I løpet av uke én var det en imponerende innsats for å fremme matsikkerhet, med ulike paviljonger som presenterte innovative landbruksmetoder og bærekraftige matsystemer. Likevel er avstanden mellom samtaler og implementering fortsatt stor. Småskalabønder i det globale sør risikerer å miste levebrødet sitt ettersom matsystemene blir stadig mer presset. Det er avgjørende å utvikle helhetlige strategier som adresserer dette samspillet og integrerer matsikkerhet i den bredere klimaagendaen.
Håp for tiden framover
Når vi nå er inne i uke to av COP 29, er det fortsatt håp midt i utfordringene. Forhandlerne har en mulighet til å bygge videre på momentumet fra uke én og levere konkrete forpliktelser. Diskusjonene om finansiering må bevege seg mot konkrete resultater, med vekt på ansvarlighet og åpenhet fra de rike landene. Tilpasning krever mer enn bare anerkjennelse; det krever handling. Land må samarbeide for å skape en plattform der teknisk støtte, finansiering og strategier harmoniseres for å styrke motstandskraften effektivt. Dessuten bør fokuset på matsikkerhet inspirere til målrettede politiske tiltak som integrerer bærekraftige landbruksmetoder, sikrer rettferdig matfordeling og håndterer sammenhengen mellom klima og ernæring.
I en verden som står overfor enestående klimautfordringer, er veien fremover bratt, men ikke uoverkommelig. Det er avgjørende at interessentene konsentrerer seg om transformative handlinger som oversetter de verdifulle diskusjonene fra COP 29 til effektive strategier. Når delegatene forbereder seg på den kommende uken, er det essensielt med kollektiv ambisjon om å takle klimafinansiering, tilpasning og matsikkerhet med umiddelbarhet og alvor. Innsatsen har aldri vært høyere; la oss håpe at avgjørende handlinger seirer.