Jan Thomas Odegard er leder i Utviklingsfondet.
Jan Thomas Odegard er leder i Utviklingsfondet.

Korona-pandemien har vist verden at dagens matsystemer ikke fungerer. FN frykter inntil 100 millioner flere fattige og antall som sulter kan dobles innen årets utgang. Dette er en kraftig forverring av trenden til økende sult de siste tre årene.

- Vi vil helst forstå budsjettet slik at Regjeringen vil ha en økt satsing på klimatilpasning og matsikkerhet, sier Odegard. Det har Regjeringen forpliktet seg til ved å lansere flere ambisiøse handlingsplaner og strategier de siste årene. Men uklare føringer i budsjettet skaper usikkerhet om dette. – Vi frykter at støtten til arbeidet for matsikkerhet og mot sult for hardt pressede småbønder i Afrika lett kan avledes til andre formål.

- Vi er positive til den kraftig økte regionbevilgningen til Afrika og at den skal bidra til å bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner. Vi ser at Regjeringen forstår utfordringen med at de fattigste nå rammes av flere kriser, sier Odegard.

Mange kriser på en gang

Fattige lokalsamfunn står nå overfor en rekke kriser som de selv ikke er skyld i: korona-pandemien, økt tørke og flom som følge av klimaendringene, finanskrisen og f.eks. økt gresshoppeinvasjoner.

– De fattige har bidratt minst til klimaendringene, men blir hardest rammet av dem. Vi nordmenn bidrar svært mye med våre høye utslipp og klimafiendtlige eksport, så her har Norge et særlig ansvar, understreker Odegard. 

Utviklingsfondet mener det at støtten til å styrke sivilsamfunn i Sør ikke øker, betyr en reell nedgang. Mangel på økt støtte gjennom sivilsamfunnet er en tapt mulighet til å nå ut til de aller mest sårbare, særlig nå under korona-pandemien, påpeker Utviklingsfondets leder. Utviklingsfondet støtter årlig flere hundre tusen småbønder så de kan tilpasse seg klimaendringene og øke matproduksjonen.

- Sivilsamfunn er under økende press i mange land fordi de utfordrer myndigheters og økonomiske interessers maktmisbruk og diskriminering. Dette har økt under pandemien. Odegard innser samtidig at bistandsbudsjettet er under hardt press og tolker dette som at Utviklingsministeren forsvarer dagens støttenivå mot kutt.

Utviklingsfondet mener Regjeringen er modige som opprettholder nivået på støtten til klima- og skog initiativet.

- Det er avgjørende at vi ikke glemmer klimakrisa og naturkrisa under pandemien, og bra at Norge opprettholder sin internasjonale lederrolle i arbeidet for å redde de livsviktige skogene i utviklingsland. 

Selv om det selvsagt er negativt for de fattigste at bistandsbudsjettet kuttes fra 2020 nivå, og vi heler skulle sett en økning, er Utviklingsfondet glad for at Regjeringen opprettholder lovnaden om at bistanden skal utgjøre 1% av BNI. Verdens fattige trenger Norges støtte mer enn noen gang.

 

* kutt i Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk overføres til samme formål i Regionbevilgningen for Afrika og økes.