Organisering er klimatilpasning i praksis!
Organisering er klimatilpasning i praksis!

For mange av verdens fattige kommer koronapandemien på toppen av en allerede svært krevende situasjon. Klimaendringene skaper problemer for bønder over hele verden, og er sammen med krig og konflikt en viktig årsak til at antallet som sulter i verden øker.

Regnet svikter når det trengs som mest. Det regner altfor mye når det ikke skal. Temperaturen stiger, plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. I møte med en global koronapandemi er det derfor viktig å sikre at bønder kan opprettholde den lokale matproduksjonen. Slik at ikke en krise blir to.

Les første delen i denne artikkelserien: Hvordan overleve klimakrisa?

Hvordan overleve klimakrisa?

Ved å organisere seg – f.eks. i kooperativer og samvirker – står bønder bedre rustet i møte med klimaendringer og mer usikre værforhold. I tillegg vil dette være med og bygge opp den generelle beredskapen i et samfunn, sånn at mennesker har en større sjanse å håndtere også andre kriser.

Her er tre grunner til hvorfor:

1. Utveksling av kunnskap

Klimatilpasning i praksis handler om å bevisstgjøre mennesker og lokalsamfunn om hva som skjer med klimaet, og gi dem redskapene som skal til for å håndtere konsekvensene. Bondeorganisasjoner kan hjelpe medlemmene sine med rådgivning og andre tjenester. Slik kan bønder få kunnskap om dyrkingsmetoder som gjør at de kan dyrke nok mat til tross for tørke, flom eller nye skadedyr.  Gjennom organisasjonen får bønder både en mulighet til å tilegne seg ny kunnskap, og kan utveksle kunnskap og erfaring på tvers. 

2. Mer makt sammen

Å organisere seg handler om å i felleskap løse en oppgave som man ellers måtte gjort hver for seg. Klimaendringene krever tiltak som det er vanskelig å få til alene. Sikring av broer og veier mot flom er ett eksempel. Bedre værvarsling er et annet. Med et sterkt sivilsamfunn har lokalsamfunn bedre muligheter å jobbe opp mot sine lokale og nasjonale myndigheter for å få på plass de tiltakene som gjør at folk kan produsere mat, selv om årstidene og dyrkingssesongene ikke følger sitt vanlige mønster.

3.  Bedre økonomi

I et samvirke eller kooperativ går mennesker sammen for å jobbe mot felles mål. Ved at de står samlet kan bøndene få bedre gjennomslagskraft, forhandle frem bedre priser for varene, nå ut til større og nye markeder utenfor landsbyen, og unngå kostbare mellomledd. Kooperativer eller spare- og lånegrupper kan gi tilgang på økonomiske ressurser f.eks. slik at flere kan bearbeide produktene sine og utvikle foredlingsbedrifter. En bedre økonomisk situasjon gjør familier mindre sårbare og bedre i stand til å investere i sin egen produksjon.

Fant styrke i fellesskap

Som regel vet lokalbefolkningen godt hvor skoen trykker. Med litt støtte klarer de selv å gjøre de nødvendige tiltakene. Sammen med lokale partnere har Utviklingsfondet utviklet en metode for at landsbyer som rammes av klimaendringer skal kunne tilpasse seg endringene. Vi kaller det klimatilpassede landsbyer.

Etiopia klimatilpasning gruppe organisering korona

Bondekooperativet Dederara ble startet med støtte fra Utviklingsfondet. Foto: Harald Herland

I Goljo, Etiopia, har innbyggerne i fem grender organisert seg i et kooperativ med støtte fra Utviklingsfondet.

- Vi har organisert oss sammen for å analysere hva som trengs her. Da kom vi fram til at vann, jord og skog er det aller viktigste. Vi har hatt masse problemer med avskoging, jorderosjon og mangel på vann – og med klimaendringer vil dette bare bli verre, sier Gemechi Nigatu (47) som er landsbyformann og medlem i kooperativet.

Kooperativet har blant annet startet låne- og sparegrupper og investert i enkle men sårt trengte vanningssystemer, som gir bedre avlinger. Kooperativets medlemmer har fått kunnskap om jordbruksteknikker som motvirker erosjon og tar bedre vare på jorda. Kooperativet har også valgt å bruke noe av midlene sine til å kjøpe inn kuer og honningbier til de aller mest sårbare familiene. Det gir de mest utsatte mulighet til å tjene ekstra penger og i tillegg variasjon i kostholdet.

Ved å organisere seg har landsbyene i Goljo fått til langt mer enn hva hver enkelt bonde hadde kunnet få til på egen hånd. Det de trengte var litt støtte på veien og tilgang på de rette verktøyene.

Les også: Maten vår i koronaens tid

etiopia klimatilpasning vann matproduksjon matsikkerhet

Enkle vanningssystemer sikrer en stabil tilgang på vann og bedre avlinger for etiopiske småbønder, som Befkadu Tolosa. Foto: Harald Herland

FN frykter matkrise

FNs advarsel om at koronakrisa kan medføre massiv matmangel og sult i mange utviklingsland, må tas på største alvor. Den totale nedstengingen vi ser mange steder funker dårlig i praksis. Det er helt urealistisk for de fattigste som verken har plass til å isolere seg, vann til å vaske seg, reserver å leve på og i tillegg ikke har tilgang til støtte fra myndighetene.

For å unngå økt sult og fattigdom må en finne en balanse mellom å stoppe smittespredning og trygge matsikkerheten. Mathjelp på kort sikt må kombineres med støtte til småskala og klimatilpasset landbruk, som er bærebjelken i matforsyningen i utviklingsland. Vi må forebygge og minimere følgene av en koronakrise, og jobbe for å gjenoppbygge fattige menneskers matsikkerhet og økonomiske trygghet når det verste er over.

Invester i et fond for å sikre at ikke én krise blir to

Ved å være bedre organisert er det lettere for småbønder å opprettholde matproduksjonen midt i stormen. Samtidig blir de bedre rustet til å møte klimaendringer og andre kriser. Det handler om å investere i de gode løsningene som gjør at flere kan klare seg selv.

Denne jobben kan du være med på - her kan du bli utviklingsinvestor!