De undertrykte på landsbygda

Utviklingsfondets prosjekter retter seg mot ekstra sårbare mennesker som står i hardt vær mot klimaendringer. Vi har fokus på kvinner og ulike grupper som er særlig utsatt for diskriminering og fattigdom. Urfolksgruppen tharu i Terai og daliter er blant disse. Dalit betegner  mennesker på bunnen av kastesystemet i Nepal — et system som er offisielt avskaffet, men som fortsatt har stor innflytelse — særlig på landsbygda og blant lavt utdannede. Dalitene er ansett som urene og er utsatt for brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Gjennom prosjektene får lokalbefolkningen hjelp til å organisere seg, slik at de blir sett og hørt av myndighetene. Kooperativer, ungdomsklubber, klimatilpasningskomitéer og lokale frøbanker bidrar til å bygge aktive lokalsamfunn. På denne måten skaper man en plattform for økt kontakt med myndighetene.  

Kvinnene i bresjen for klimatilpasning 

Tanka Bishwakarma jobber med å skape muligheter for daliter og tharuer i Bardiya i Nepal. Han forteller at 65% av medlemmene som jobber med klimatilpasning i de lokale komitéene er kvinner. Det er de som bestemmer hvordan pengene skal forvaltes. Urbaniseringen og migrasjonen som bryter ut nå, er også en viktig årsak til at det satses spesielt på kvinner, ifølge Tanka. 

— Vi prøver spesielt å nå kvinnene her. Mange av mennene er i byene eller utenlands, og arbeider store deler av året.  

Les også: Ingen skal tvinges til å forlate hjemmet sitt 

Foto: Hira Shrestha

Opplæring i landbruk, tilgang på gode såfrø og det å bygge aktive lokalsamfunn, skaper et bedre livsgrunnlag på landsbygda. Dersom det skapes flere jobbmuligheter lokalt, slipper familiene å sende sin arbeidskraft til ukjente land med umenneskelige arbeidsforhold — hvor dødsrisikoen er høy. Å leve under slavelignenede forhold i et fremmed land er ingen ønskedrøm, hvis man kan skaffe seg levebrød hjemme.  

Les også: Den farlige flukten fra landsbygda 

Klimatilpasning — en investering i menneskers framtid 

Prosjektene har resultert i nye vanningsanlegg og opplæring i landbruk og dyrehold. Kvinnene har fått mulighet til å kjøpe inn kyllinger, griser eller geiter og dermed økt matsikkerheten på bygda. Takket være midler fra norske utviklingsinvestorer , kan prosjektene realiseres. 

Klimatilpasning gir ringvirkninger på mange områder. Barna får mye igjen for at foreldrene får ny kunnskap, bedre inntekter og tilgang til nok mat. Med nye muligheter øker også forståelsen for viktigheten av skolegang. Det skaper grunnlaget for barnas framtid, slik at de slipper å flykte til utlandet for å skaffe inntekter til familien.  

Som utviklingsinvestor i Nepal-fondet investerer du i mennesker ved å gi dem verktøyene og kunnskapen de trenger for å tilpasse seg klimaendringene. Vil du bidra til et godt livsgrunnlag for mennesker på landsbygda i Nepal?  Bli utviklingsinvestor i dag.