Denne saken er basert på en kronikk i Vårt Land 06.08.21, skrevet av Utviklingsfondet og Spire.

Verdens største helseproblem

Før pandemien døde 3,1 millioner barn årlig av sult. FN melder at antallet som sulter har økt det siste året med over 150 millioner til godt over 800 millioner, først og fremst på landsbygden i fattige land. I tillegg lider 2,6 milliarder mennesker, fordi de ikke har råd til nok næringsrik mat. Det gjør sult og underernæring til verdens største helseproblem både før og under pandemien. Daglig blir mange småbarn skadet for livet fysisk og mentalt av mangel på mat. Skolebarnas evne til å lære og holde seg friske er svekket. For de som spiser nok mat hver dag, er det umulig å fatte lidelsene som en av ni personer i verden utsettes for daglig.

Les også: Det viktige vannet når tørken tar liv

Rammer de fattige på landsbygda

Det er mye fokus på at sult øker på grunn av konflikt, økende klimaendringer og tap av natur, men sult er først og fremst et rettighets- og fordelingsproblem som rammer de fattige på landsbygda. De som rammes hardest er marginaliserte grupper som kvinner, ungdom og minoriteter. Dette er ikke ny innsikt, men det er likevel et stort paradoks at de som produserer mesteparten av maten i verden, utgjør flertallet av de fattigste og de som sulter. I motsetning til rike land er landbruk den viktigste næringssektoren i mange fattige land. Sektoren er livsviktig fordi vi alle trenger nok næringsrik mat hver dag, og fordi landbruk er livsgrunnlaget for over 545 millioner småbønder og over tre milliarder mennesker på landsbygda. Dagens matproduksjon truer i tillegg verdens naturmangfold og bidrar med en-tredel av de globale klimagassutslippene. Det betyr at sultproblemet og natur- og klimakrisa må løses sammen.

Frøutdeling i Somalia. Foto: Kristoffer Nyborg

Hvordan kan vi nå målet om å utrydde sult?

Over tre dager med møter i Roma kom det forslag til løsninger for å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult. Flere av forslagene kan oppsummeres i konklusjonen fra en stor ny studie kalt Ceres2030. I den har 80 forskere analysert en halv million artikler og rapporter fra utviklingsfeltet for å finne ut hva som mest effektivt kan utrydde sult og underernæring på en bærekraftig måte. Studien konkluderer at vi må satse stort på verdens småbønder gjennom ti konkrete tiltak. Disse vil øke og gjøre matproduksjonen bærekraftig, bedre småprodusentenes mulighet til å få varene sine til markedet, og gi støtte og yrkesmuligheter til de mest sårbare, som landløse løsarbeidere. Dette vil kunne løfte 500 millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom og sult innen 2030, samtidig som vi takler natur- og klimakrisen. Rike land må doble sin støtte til landbruk og matsikkerhet til fattige land. Det tilsvarer samlet sett 14 milliarder dollar årlig. Norge henger fortsatt langt etter mange andre land i Europa i andel av bistand til landbruk og matsikkerhet. Alle vet vi har pengene, men det er ikke politisk vilje til å bruke dem på dette.

Les også: Slik overlever Hawa ekstrem tørke i Somalia

Meningsløst at barn dør av sult

De fleste er enige om at det er grusomt og meningsløst at barn dør av sult. Det er nesten umulig å fatte at dette skjer hvert femte sekund. Desto verre blir det når vi vet at dette kan forhindres. Lite annet på utviklingsfeltet gir mer mening enn å utrydde problemet. Alternativet er et kollektivt moralsk havari for verdenssamfunnet, som også vil ramme Norge. Det har ingen av oss råd til med galopperende klimaendringer og tap av natur.

5 grunner til å investre i klimatilpasning i Somalia

Har du lyst til å være en del av løsningen på å utrydde sult? Bli utviklingsinvestor i Somalia og bidra til at bøndene på landsbygda klarer å dyrke nok mat.