200.000 nepalske ungdommer forlater hjemmet sitt hvert år 

Et stort flertall av de som forlater sine hjem, er unge mennesker fra landsbygda. De lever i fattigdom, mangler utdannelse og har svært få muligheter til inntekt der de bor. I tillegg til de økonomiske faktorene ligger et sosialt press. I mange familier forventes det at man drar ut. Det har blitt et overgangsrituale inn i de voksnes rekker, og gir en livsviktig inntektsstrøm som gjør at familien hjemme kan sette mat på bordet. Det er imidlertid ingen av dem vi har snakket med som ønsket å reise.   

Vi vet at disse ungdommene som reiser til Qatar eller India ikke ønsker å være der — de vet at det er livsfarlig og de blir behandlet dårlig. De er borte fra sin familie og sitt land i årevis av gangen. Hvem ønsker vel å reise fra alt de kjenner i en alder av tretten år?  

Manglende muligheter på landsbygda – forsterket under pandemien 

Deepak gikk bare i 7.klasse, da faren tok han ut av skolen og med til Shimla i Nord-India for å bygge veier. Arbeidsforholdene var tøffe og dagene lange. Deepak lengtet hjem. Etter fire år kom endelig dagen for å reise hjem til familien. 

Illustrasjonsfoto: Veiarbeid i India.

Illustrasjonsfoto: Veiarbeid i India.  

— Etter at jeg kom hjem, fant jeg jobb som konduktør på en offentlig buss. Busseieren betalte aldri lønnen min fullstendig. Etter nedstengingen i fjor, mistet jeg jobben. Nå er det ingen jobber i landsbyen eller i byen, forteller Deepak.  

Moren og faren til Deepak har ikke råd til å ha han boende hjemme, dersom han ikke bidrar til familieøkonomien. Siden landet stengte ned i fjor, har det vært umulig å finne jobb. Nå ser han ingen annen mulighet enn å reise ut — igjen. 

— Dersom det fantes jobber for ungdom som meg her, hadde jeg ikke måttet reise, men jeg kan ikke la være å jobbe. Jeg vil ikke være en belastning for min fattige familie. Så hva annet kan jeg gjøre?  

Nå må han reise til Kuwait. Hva framtiden bringer er uvisst. Aller helst vil Deepak bo hjemme med familien sin, fullføre skolegangen og få seg en jobb der han bor. Hva må til for at det skal bli mulig? 

Ungdom i Nepal og klimatilpasning

Deepak vil helst bo hjemme sammen med familien. Foto: Hira Shrestha  

Landbruket kan løse mange utfordringer 

For at mennesker ikke skal tvinges til å forlate hjemmene sine, må det finnes jobb til dem der de bor. Små investeringer i lokalt landbruk kan skape mange muligheter for arbeid.  

Etter det store jordskjelvet i 2015, måtte mange av Nepals utvandrede unge vende hjem igjen, for å gjenoppbygge familiens hus. Flere av disse ungdommene ble med på en satsing Utviklingsfondet hadde, for å øke lokal matproduksjon ved hjelp av enkle og rimelige drivhus i plast, dryppvanning og gjødsel fra husdyr. De fortalte at bare etter et par sesonger tjente like mye på salg av grønnsaker, som de hadde tjent i India. I tillegg kunne de ta vare på familiene sine og sørge for at ungene kom seg på skolen. Det viser hvor lite som skal til for å forhindre denne utvandringen. Når man vet at Nepal importerer halvparten av all mat fra India, er det lett å forestille seg at små investeringer i lokalt landbruk kan skape mange muligheter for ungdom. Vi ønsker å legge til rette for at flere skal kunne benytte seg av disse mulighetene, i stedet for å legge i vei på den farlige reisen til Qatar eller India.  

Med investeringer i yrkesopplæring, enkel landbruksteknologi og opplæring i klimatilpasset jordbruk, får unge mennesker som Deepak et alternativ – han må ikke lenger reise. Han kan fullføre skolegangen og leve sammen med familien sin igjen.  

Bli utviklinginvestor og invester i konkrete løsninger på fattigdom i Nepal!