På en enkel og oversiktlig måte kan du se hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for norsk landbruk, og sammenligne med konsekvensene for et afrikansk land - Malawi.

Det handler om å finne de gode løsningene

- Vi må snakke mer om klimatilpasning, sier Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet.

- Maten vår er truet og det får altfor lite oppmerksomhet. Klimaendringene skjer her og nå, og det haster å gjøre noe. Det gjelder både her i Norge, men ikke minst i utviklingsland som Malawi. Småbøndene står i frontlinjen for klimaendringene.

På nettsiden dinklimaframtid.no kan man taste inn postnummeret sitt, og så få opp en fylkesside med informasjon om hvordan klimaframtiden ser ut med ulike scenarier for global oppvarming. Både dagens situasjon, framskrivninger for 2-4 graders temperaturøkning og over 4 graders økning presenteres.

- Men, det er ikke bare utfordringene som presenteres. Vi har intervjuet mange bønder som er i gang med klimatilpasning på sin gård, både i Norge og i Malawi. Det er viktig for oss å få fram at det er mulig å gjøre noe for å tilpasse seg et endret klima. Det er ikke alltid det er så mye som skal til, heller, fortsetter en engasjert Odegard.

- Klimatilpasning er mulig, men vi må komme i gang nå. I dag er Norge skikkelig på hæla når det gjelder klimatilpasning. Med denne kampanjen håper vi at også norske politikere vil forstå alvoret i situasjonen og tar grep.

Deler egne erfaringer

Einar Kiserud driver en melkegård på Spydeberg i Østfold. Han ble hardt rammet av tørken i 2018, og reiste etterpå til Malawi for å lære mer om klimaendringer og klimatilpasning. Det møtte han Esther og Collings, som driver en liten gård nord i landet. Det ble en øyeåpnende reise som resulterte i dokumentarfilmen Uår (vist på NRK i september 2019).

- Vi var helt uforberedt, forteller Kiserud om tørkesommeren. - Man har jo hørt at været skal bli villere, våtere og varmere, ikke tørrere.

- Det var en vanskelig tid. Jeg tenkte mange ganger at jeg hadde lyst å slutte som bonde.

Kiserud forklarer hvordan han nå blant annet prøver å spre risikoen ved å utnytte større deler av vekstsesongen. 

- Jeg sår vårkorn om våren, høstraps i slutten av juli og høstkorn i september. Da har jeg spredt risikoen litt. Alle tre vil ikke slå til, men det er alltid en av de som blir bra.

- Det viktigste jeg tror at Esther, Collings og jeg kan formidle er at klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat. Mat trenger alle folk i hele verden. Derfor må vi gjøre noe med det. Det er ikke vanskeligere enn det, avslutter Kiserud.

Omfattende bakgrunnsarbeid

- Her har vi samlet det vi har funnet av tilgjengelig informasjon per i dag og presentert det på en lettfattelig måte. Vi har pløyd oss gjennom utallige forskningsrapporter og har gjort grundig research. Alle kildene vi har brukt presenteres også på siden, så man kan finne masse materiale å dypdykke ned i hvis man er ønsker. Denne siden er rett og slett en samling av den beste kunnskapen på feltet, per i dag, og gir publikum en unik mulighet til beder å forstå hvordan klimaframtiden blir, avslutter Odegard.

Les mer på www.dinklimaframtid.no