Et år for gjennomslag
2021 ble et gjennombruddsår på flere fronter for Utviklingsfondet. Samtidig skapte pandemi, krigen i Etiopia og klimaendringene store utfordringer for våre målgrupper, partnere og vår egen organisasjon.
Tre viktige gjennomslag i året som gikk
Økonomisk gjennomslag
I 2021 sikret vi ca. 170 millioner kr per år de neste fem årene for støtte til 350 000 småbønder i Etiopia, Malawi, Somalia, Mosambik, Nepal og Guatemala gjennom flere store avtaler med Norad og Utenriksdepartementet. Dermed vil vi nå ut til dobbelt så mange som før vi lanserte den nye strategien for 2021-2030.
Politisk gjennomslag
I 2021 kom Utviklingsfondets nøkkelsaker på toppen av den internasjonale politiske agendaen: matsikkerhet, småskala landbruk og klimatilpasning. Da Klimapanelet i sin rapport i august stadfestet at klimaet allerede er i rask endring, ble tilpasning til klimaendringer og erstatning for tap og skade hovedtemaer under FNs klimatoppmøte i Glasgow i november. Det er nesten bare Utviklingsfondet som har jobbet med disse sakene de seneste tiårene. I regjering her i landet la Arbeiderpartiet og Senterpartiet stor vekt på at Norge må gjøre mer internasjonalt for å utjevne sosiale forskjeller, og særlig øke innsatsen for matsikkerhet, klimatilpasning og landbruk. Det var også et viktig gjennomslag.
Organisatorisk gjennomslag
I 2021 vedtok årsmøtet å legge om Utviklingsfondet til å bli en stiftelse for å styrke styresettet i organisasjonen. Dette hadde vært ønsket i mange år, og kom endelig på plass etter grundig utredning og diskusjon. Vi lyktes med å fornye og øke støtten fra Norad til vårt informasjonsarbeid for fem nye år. Dette var også en sterk prestasjon, særlig fordi bare halvparten av søkerne fikk støtte.
På mange måter var 2021 altså et år med viktige gjennomslag for Utviklingsfondet, men vi opplevde samtidig en rekke utfordringer knyttet til korona, krigen i Etiopia og klimaendringene. Utfordringen videre blir å finne en balanse mellom det å vokse med de nye mulighetene og bygge en sterk nok organisasjon.
Med vennlig hilsen
Jan Thomas Odegard
Generalsekretær i Utviklingsfondet
Årets høydepunkter – og nedturer
Doblet kaffeimport
Fjellkjeden Cuchumatanes i Vest-Guatemala er en av de høyeste i Mellom-Amerika, der høydene varierer fra 500 til over 3800 meter over havet. Her er det mange småprodusenter som livnærer seg med salg av organisk kaffeproduksjon. Kaffekooperativene ADAT og ADIPY har en høy kvinneandel og medlemmene tilhører ulike grener av maya-urfolk (popti, mam, and q’anjob’al). En liten del av kaffeproduksjonen ble for første gang eksportert til Kjeldsberg i 2020, etter initiativ fra Utviklingsfondet. Den Koordinerende Organisasjonen for Utvikling i Concepcion Huista, CODECH, bistår kaffekooperativene ADAT og ADIPY med organiseringen av eksporten.
Kaffen fra Guatemala falt i god smak, og Kjeldsberg besluttet å doble importen i 2021, fra én til to kontainere med kaffe. Dette utgjorde 41 tonn og bidro til å gi kaffebøndene i Cuchumatenesfjellene en høyere inntekt. Utviklingsfondet vil jobbe videre for å sikre et bredere internasjonalt marked for kaffeprodusentene, noe som vil gi en mer forutsigbar inntekt til dekking av familienes matutgifter og skolegang for barna. Kaffe fra våre partnere i Guatemala var i Rema 1000 sine hyller også i 2021, med god synlighet for Utviklingsfondet.
2021 – et nytt uår
Mens vi trodde at utfordringene hadde toppet seg med «uåret» 2020, viste det seg at 2021 ikke skulle bli så mye lettere. Pandemien preget mye av det første halvåret, med hjemmekontor og store begrensninger på reise- og møtevirksomhet – også for våre ansatte på landkontorene. Pandemien påvirket også partnere og gjennomføring av noen aktiviteter på grunn av smitteverntiltak. Klimaendringer fortsatte å påvirke målgruppa vår. Mens tørke rammet flere områder i Somalia og Etiopia hardt og førte til store avlingstap, mistet mange bønder i Nepal risavlinga etter et uventet og voldsomt regnfall etter at regntida var over.
I tillegg til tørke fortsatte krigen i Etiopia å føre til enorme utfordringer og lidelser for befolkningen. Krigen intensiverte seg og spredte seg til områder sør for Tigray. Flere partnere måtte innstille all aktivitet på grunn av krigshandlinger i prosjektområdene. Under svært vanskelige og usikre forhold har Utviklingsfondet og partnere arbeidet for å opprettholde matproduksjonen i krigsrammede områder.
Gateverving av Utviklingsinvestorer
En større kampanje for gateverving av Utviklingsinvestorer ble igangsatt i januar 2021, parallelt med rekruttering i sosiale medier. Gatevervingen måtte settes på pause i slutten av første kvartal da store deler av Norge stengte ned igjen og kom i gang igjen først etter sommeren. En verveturne nasjonalt på høsten sørget for et solid volum nye Utviklingsinvestorer fra det ganske land, men inntjeningen ble naturlig nok forsinket.
Nye langsiktige avtaler med Norad
I løpet av 2021 inngikk Utviklingsfondet en rekke langsiktige avtaler med Norad og vi fkk god uttelling for innsatsen vi la ned i søknadsarbeidet i 2020. Den største avtalen er en 5-årig samarbeidsavtale med Norad som alle våre programland er inkludert i. Avtalen har som overordnet mål å styrke motstandskraften hos lokalsamfunn på landsbygda. Vi fkk også innvilget en ny fem-årsperiode for et skogforvaltningsprosjekt i Etiopia. Gjennom dette prosjektet bidrar lokalsamfunn til redusert avskoging av om lag 570 000 hektar skogområder, samtidig som deres rettigheter styrkes. Disse nye avtalene gir oss, våre partnere og målgruppene en viktig forutsigbarhet i de neste årene.
I året som gikk ble vi også tildelt informasjonsmidler fra Norad for de neste fem årene. Vi fortsatte å bygge på det solide grunnlaget i nettstedet dinklimaframtid.no hvor man sammenligner klimaendringene i Norge og Malawi. I fjoråret inkorporerte vi innhold også fra Guatemala, og vi skal bygge ut siden med et nytt land for hvert år i avtaleperioden. Da pandemien forhindret oss fra å reise, knyttet vi kontakt med dyktige frilansfotografer og journalister lokalt i noen av programlandene våre som produserte innhold for å fortelle de gode historiene.
Ny avtale i Malawi
Etter lange forberedelser og en 15 måneders oppstartsperiode inngikk Kirkens Nødhjelp, NMBU og Utviklingsfondet en flerårig avtale med den norske ambassaden i Malawi. Transform-programmet skal bidra til økt matsikkerhet hos 150 000 bønder og deres familier i Malawi.
Årets suksess og lærepenge
Marginalisering og ekskludering av fattige og særlig utsatte grupper på landsbygda er et stort hinder for en god og bærekraftig utvikling. Når store deler av befolkningen utelukkes fra politiske prosesser og beslutninger som berører dem selv, blir det vanskelig å utvikle politikk og finne løsninger som ivaretar deres behov og rettigheter. Man går også glipp av den verdifulle kunnskapen og ressursene som disse gruppene har. På denne måten opprettholdes skillene i samfunnet og ekskludering av store deler av befolkningen.
Økte rettigheter og innflytelse for skogavhengige grupper
Mange lokalsamfunn i Etiopia er helt avhengig av skogen for å overleve. Der vokser villkaffen og ulike krydderplanter som de kan selge. Med sitt enorme biologiske mangfold trives biene bedre i de tette skogene. Trærne sørger for at klimaendringene blir mindre merkbare, noe som er viktig for landbruksproduksjonen og husdyrene.
Les om årets suksess
Kvinner, deltakelse og «empowerment». Hvordan skape og hvordan måle?
Styrking av kvinners deltakelse og rettigheter er et viktig mål for Utviklingsfondet. For å oppnå empowerment trenger kvinner adgang til ressurser, innflytelse over avgjørelser både i hjemmet og i lokalsamfunnet, og dermed mulighet til å bedre sine levekår.
Ulf Flink, landdirektør i Etiopia og SomaliaKrigen i Etiopia har resultert i at vi ikke har kunnet møte behovene til rundt 80 000 av husholdningene vi og våre partnere jobber med, fordi vi ikke har hatt tilgang, og fordi mennesker har flyktet.
Bistandsarbeid i et konfliktfylt Etiopia
Ulf Flink er Utviklingsfondets landdirektør i Etiopia og Somalia. I snart to år har han bodd i Etiopias hovedstad Addis Abeba sammen med sin kone og to små barn. Han har 15 års erfaring med arbeid i konflikt- og postkonfliktkontekst. Vi har stilt ham noen spørsmål om opplevelsen av å få utført Utviklingsfondets bistandsarbeid i det konfliktfylte Etiopia i 2021.
Jan Thomas Odegard, generalsekretær i UtviklingsfondetI Utviklingsfondet er vi stolte av å nå ut med støtte til 350 000 småskala bønder i seks land.
Matsikkerhet og klimatilpasning
2021 ble det året da Utviklingsfondets kjernesaker ble løftet til topps i internasjonal og nasjonal politikk.
Utviklingsfondet i ny drakt
I året som gikk har Markeds- og kommunikasjonsavdelingen arbeidet med å rekruttere flere utviklingsinvestorer, utarbeide nye nettsider og ny profil, politisk påvirkningskampanje og mye annet, for å gjøre Utviklingsfondets arbeid mer kjent blant de vi ønsker å nå.
Hit gikk pengene i 2021
92% til programmene
Årsregnskap 2021
Her kan du gå mer i dybden i Utviklingsfondets årsregnskap for 2021.
Hilsen fra styreleder
Ser fram til å ta fatt på en spennede oppgave
Da jeg ble spurt om å være styreleder i Utviklingsfondet ble jeg først litt betenkt, men raskt ble jeg glad og ivrig etter å ta fatt. Jeg tenker nå at jeg kan bruke erfaringene mine fra lignende oppgaver – og ser at mine mangler blir utfylt av en svært dyktig generalsekretær, en dedikert stab og et faglig sterkt styre.
Hva er det ved Utviklingsfondet som gjør meg glad?
Jeg er glad for trofastheten mot småbonden og matsikkerhet. I over 40 år har Utviklingsfondet arbeidet bortenfor der asfalten slutter – blant de fattigste på landsbygda. Det har ikke vært fancy. Utviklingshjelp fra rike land gir bare noen skarve 3 – 6 % prosent til jordbruk. Det er viktig med helse, industri og skole – men hva hjelper det om ikke barn får mat, om ikke land kan fø seg selv? Og det er småbonden som produserer det aller meste av maten i fattige land.
Jeg glad for at vi er faglig i front. Utviklingsfondet har utviklet mange gode metoder som blant annet såfrøbanker, modellbønder og lokal klimatilpasning, og satt det sammen i en helhet hvor man tar hensyn til teknologi, marked, naturtap. klima og styrking av sivilsamfunnet. Nå har dette århundrets viktigste forskningsrapport om matsikkerhet, Ceres2030, bekreftet at det Utviklingsfondet har drevet med i mange år er nøkkelen til å utrydde sult.
Jeg glad for framgang i organisering og økonomi de siste årene som tyder på at vi kan mer enn doble innsatsen fram mot 2025 og støtte langt flere.
Et fantastisk framskritt
På 1980 og 1990-tallet arbeidet jeg for FN mot hungersnøden i Etiopia. Først da lærte jeg forskjellen på hungersnød og fattigdomssult. Hungersnød er total mangel på mat, samfunn som rives opp. Det er en katastrofe og et traume som sitter i folket. Folk kan si når og hvor det skjedde. Fattigdomsulten er spredt i tid og rom og rammer enkeltfamilier, mens samfunnet tilsynelatende fungerer. For to-tre århundrer siden var hungersnød vanlig på alle kontinenter – også i Norden. I dag er hungersnøden utryddet i nesten alle land. Et fantastisk framskritt. Vi kan vite det på forhånd og vi har mat nok i verden slik at vi kan gi nødhjelp. Unntaket er land der krig hindrer nødhjelpen.
Økende sult krever langsiktig arbeid
Fattigdomsulten krever langsiktig arbeid. Sulten er ikke mindre alvorlig, og hver dag dør 25 000 mennesker av årsaker hvor sult og feilernæring er avgjørende faktorer. Antallet har minsket, men altfor sakte – og nå de siste fem-seks årene har dessverre antallet sultende økt. Rapporten Ceres2030 viser hvordan 500 millioner mennesker kan arbeide seg ut av sulten innen 2030. Vår del i innsatsen er å doble støtten til småbønder i fattige land. Er det noen viktigere oppgave nå enn å utrydde sult samtidig som vi respekterer naturens tålegrenser?
Dag Hareide
Utviklingsfondets styreleder
Dag Hareide, styreleder i Utviklingsfondet
Hvor raskt kan vi få signaturen din?
Alle vet at det haster å løse verdens klimautfordringer. Samtidig dør et barn av sult hvert femte sekund. En dobling av støtten til bønder i utviklingsland kan bidra til å løse begge deler. Signer aksjonen nå for å gi din støtte og vise at det haster.
Jeg vil signere