- Rask liberalisering ikke riktig vei å gå
6. juni ble en utredning (NOU) om genteknologi levert til Klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Utviklingsfondet er uenig med flertallets anbefaling om raskere liberalisering av GMO-regulering.
Den offentlige utredningen legger fram analyser og anbefalinger for Norges regulering og bruk av genteknologi. Et flertall i Genteknologiutvalget som har stått for utredningen ønsker en ny kurs for regulering og bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer (GMO) i Norge og EU. De anbefaler at Norge går foran i liberaliseringen av GMO-regulering, og stiller færre krav om risikovurdering, sporing og merking for noen av de presisjonsavlede (PB) produktene og organismene. En rask implementering av ulike krav til PB og GMO vil etter flertallets mening potensielt kunne bidra til både å stimulere innovasjon i Norge samt gjøre Norge til et attraktivt land for markedsføring av nye produkter fra internasjonale utviklere.
Utviklingsfondet er uenig i flertallets anbefaling. I likhet med utvalgets mindretall mener Utviklingsfondet at prinsippene om bærekraft, samfunnsnytte og føre-var må opprettholdes fra nåværende genteknologilov. Genmodifisering kan være et verktøy som kan bidra til å håndtere noen utfordringer i landbruket ved å utvikle nye plantesorter. Samtidig er det store usikkerhetsmomenter rundt effektene av bruken av genmodifiserte eller presisjonsavledeplanter. Dette gjelder blant annet konsekvenser for naturen og økosystemene, hvor risikovurdering før GMO-er settes ut i naturen er en viktig sikkerhetsmekanisme for å forhindre genetisk forurensning og uønskete effekter på økosystemene. Så lenge det er knyttet stor usikkerhet til nytteverdien av genmodifiserte planter og hvilke negative effekter disse kan medføre, må føre-var prinsippet til grunn for bruk av GMO.
Genmodifiserte planter imøtekommer heller ikke behovene til de viktigste matprodusentene i verden: småbønder i utviklingsland. Genmodifisering løser ikke problemet med dårlig fruktbarhet i jorda, tørke, uforutsigbart klima og andre utfordringer mange småbønder møter. Bønders valgfrihet til å dyrke egne og foretrukne sorter vil reduseres ved bruk av GMO, noe som også kan øke deres sårbarhet. Dagens GMO er tilpasset en ensrettet landbruksproduksjon og øker risikoen for genetisk erosjon og tap av plantemangfoldet. For småbønder i sør er mangfold i form av ulike plantesorter og matvekster deres viktigste sikkerhetsmekanisme i møte med klimaendringene, og et tap av mangfoldet vil gjøre de mer sårbare. Vi er også helt avhengig av et rikt biologisk mangfold i framtiden, og et svekket biologisk mangfold er en stor trussel for framtidens matsikkerhet.
Mange utviklingsland opplever et sterkt press på å åpne opp for testing og bruk av GMO. Utviklingsfondets erfaring fra over 40 års arbeid i Afrika, Mellom-Amerika og Asia viser at småbønder foretrekker å dyrke ulike sorter av samme matplante og er opptatt av å ha råderett over hvilke plantesorter de kan bruke og bevare gjennom sine tradisjonelle såfrøsystem. Utvikling av nye plantesorter gjennom deltakende planteforedling har gitt svært gode resultater, ikke minst fordi de baserer seg på bønders kunnskap og behov. Vår erfaring tilsier at svært få småbønder ønsker GMO velkommen. Basert på disse erfaringene og momentene overfor, mener Utviklingsfondet at genmodifisering av planter ikke bør anses som en del av løsningen i arbeidet med å øke matsikkerheten og bekjempe sult.
I lys av matsikkerhet mener vi at mindretallet i utvalget har en posisjon som bidrar til å bevare grunntanken med genteknologiloven, og at deres forslag er det som i størst grad vil bidra til å styrke matsikkerhet og en bærekraftig verden. Det riktige for Norge er heller å være et foregangsland innen lovregulering enn liberalisering, og på denne måten støtte opp under de internasjonale avtalene og konvensjonene som styrker småbønders råderett over genressurser og bevarer det biologiske mangfoldet.
Du kan lese hele utredningen på KLD sine nettsider her.
