Matsikkerhet og klimatilpasning

2021 ble det året da Utviklingsfondets kjernesaker ble løftet til topps i internasjonal og nasjonal politikk.

Bønders rettigheter ble løftet i året som gikk

Slik ble Utviklingsfondets kjernesaker satt på dagsorden

Tre muligheter for påvirkning

I Utviklingsfondet er vi stolte av å nå ut med støtte til 350 000 småskala bønder i seks land. Dette har mye å si for hver enkelt bonde, deres familier og lokalsamfunn, som kan skape seg et bedre liv uten sult og ekstrem fattigdom.

Om disse problemene skal løses i større skala må vi også fremme politikk som kan bedre forholdene for alle verdens 545 millioner småbønder. I 2021 var det tre store muligheter til å gjøre dette: først FNs matsystemtoppmøte i New York i september, deretter det norske valget, fulgt av klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Matsystem til besvær

FNs generalsekretær Antonio Guterres tok i 2019 initiativ til det første globale matsystemtoppmøte for å samle verdenssamfunnet til å velge de viktigste tiltakene for å motvirke økende sult, underernæring og miljøutfordringer. Denne negative utviklingen var stikk i strid med bl.a. bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030, og måtte snus.

Forskere hadde regnet ut at de skjulte sosiale og miljømessige kostnadene i verden ved matens vei fra jord til bord og videre til søppeldynga var større enn markedsverdien for hele verdens matproduksjon. Verdens matsystemer er rett og slett dysfunksjonelle. Temaet ble enda mer aktuelt da koronapandemien i 2020 økte antall sultende i verden med over 100 millioner, særlig blant sårbare grupper som fattige bønder.

Utviklingsfondet bestemte seg for å bidra og fremmet tre sentrale saker på toppmøtet: betydning av småskala landbruk for matsikkerhet, bønders rettigheter til såfrø, og lokalt produsert skolemat. Det skulle vise seg å bli krevende. Covid-19 gjorde at forberedelsene og møtet måtte avholdes digitalt. Internasjonale organisasjoner som CARE og WWF fikk sentrale roller for å sikre en inkluderende prosess. Diskusjonen gikk langs fem «handlingsspor» for å oppnå null sult, sunt kosthold, naturvennlig matproduksjon, mindre ulikhet og økt motstandskraft. Bak fasaden jobbet imidlertid globale landbruksfirmaer for å påvirke utfallet til sin fordel. Prosessen ble beskrevet som «en labyrint der veggene stadig flyttet seg». Urfolksgrupper, småbønder, ungdom, rettighetsorganisasjoner og miljøbevegelsen måtte flere ganger true med boikott for å bli hørt. En del valgte til slutt å arrangere et alternativt møte.

Utviklingsfondet og andre norske aktører etablerte en allianse som oppnådde at bønders rettigheter til såfrø ble en av 50 prioriterte temaer blant 2000 forslag inn mot møtet. På selve toppmøtet i september omtalte statsminister Erna Solberg i sin hovedtale at såfrøsikkerhet er en helt sentral sak for Norge. Sammen med norske bondeorganisasjoner bidro vi også til at Norge ble med i en bred allianse av land som stilte seg bak forslaget om å prioritere lokalt produsert skolemat. Vi overbeviste Norge om å tilslutte seg Null sult alliansen, der myndigheter, privat sektor og organisasjoner sammen skulle støtte småbøndenes sak.

Rett før toppmøtet lanserte FNs klimapanel rapporten som ble kalt «Kode rød for menneskeheten», som blant annet viser hvordan økende klimaendringer truer matsikkerheten globalt. Det bidro til at de fleste verdensledere på toppmøtet erklærte at matsystemene må endres. Likevel ble det utydelig og uforpliktende slutterklæring, der landene ble oppfordret til å bedre sine nasjonale matsystem. FNs ledelse oversendte deretter de utvalgte tiltakene til FNs mat- og landbruksorganisasjoner i Roma for oppfølging.

Matsikkerhet på topp i Norge

I 2021 var norsk politikk preget av forberedelsene til Stortingsvalget i september. Vi spilte inn forslag både til partiledelsene, partienes programmer og i regjeringsforhandlingene. Vi vektla at skal vi nå bærekraftsmålene må matsikkerhet, klimatilpasning og støtte til småbønder bli et prioritert tema i norsk utviklingspolitikk. Kampen om å nå opp var stor, og få andre organisasjoner prioriterte de samme temaene som oss.

Vi var derfor godt fornøyd da nettopp matsikkerhet og støtte til småskala landbruk var blant de seks høyest prioriterte bistandsfeltene i regjeringsplattformen fra Arbeidspartiet og Senterpartiet. Den nye utviklingsministeren Anne Beathe Tvinnereim uttalte at det viktigste temaet for henne var matsikkerhet og småskala bønder. I tillegg ville regjeringen tredoble støtten til klimatilpasning. Allerede i budsjettet for 2022 økte ministeren satsingen på matsikkerhet med en halv milliard kroner.

Klimatilpasning i fokus

Utviklingsfondets Generalsekretær var til stede under det 26. klimatoppmøtet til FN i Glasgow, Skottland i november 2021. Møtet var blitt utsatt fra 2020, og 30 000 utålmodige deltagere måtte følge strenge koronaregler. Sammen med andre norske organisasjoner gjennom Forum for Utvikling og Miljø jobbet vi for felles mål. Som medlem av det globale Climate Actions Network, bestående av 1500 miljø- og utviklingsorganisasjoner, bidro vi til å løfte fram betydningen av klimatilpasning for matsikkerheten i utviklingsland. Det lyktes å få temaet helt til topps i slutterklæringen, der rike land også lovet å doble støtten til klimatilpasning innen 2025.

Det var langt vanskeligere å få gjennomslag for det mange kaller den tredje pilaren i klimaforhandlingene, ved siden av utslippskutt og klimatilpasning: tap og skade. Mange fattige land og over 300 organisasjoner krevde at rike land må anerkjenne sitt ansvar for de tap og skader klimaendringene forårsaker i utviklingsland. Rike land som Norge fortsatte å nekte for ansvaret, til tross for en rekke rapporter som viser at de økonomiske skadevirkningene av klimaendringene i utviklingsland er tre ganger høyere enn i de rike. Årsaken er at USA frykter erstatningsansvar fra fattige land om de gir en slik innrømmelse. Det ville blitt veldig kostbart. Det vekket derfor oppstyr da Skottland, en provins i Belgia og flere store private donorer likevel valgte å støtte en ny finansieringsmekanisme for tap og skade. Det er forventet at temaet kommer enda høyere på dagsorden på neste klimatoppmøte i Egypt i november 2022.

Jan Thomas Odegard
Generalsekretær i Utviklingsfondet