- Endelig konkret satsing på matsikkerhet
Regjeringen lanserte denne uken strategien «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning». Samtidig har regjeringspartiene og SV kommet til enighet om statsbudsjett 2023, med økninger på viktige områder som klimatilpasning, regionalbevilgningen til Afrika og sivilt samfunn.
Utviklingsfondets programsjef Elin Cecilie Ranum var til stede da matstrategien ble lansert.
- Det var veldig god stemning da utviklingsminister Tvinnereim presenterte strategien. Vi er svært positive til regjeringens satsing på matsikkerhet og småbonden, både når det gjelder strategien og de økte bevilgningene i statsbudsjett. Økningene er imidlertid ikke nok til å møte det enorme behovet, og Utviklingsfondet har store forventninger til at bevilgningene til klimatilpasning og matsikkerhet øker framover, sier Ranum.
Minsker gapet mellom ord og handling
Utviklingsfondet var svært kritiske til det opprinnelige budsjettforslag for nasjonalbudsjett 2023, og manglende oppfølging på løfter om økt satsing på matsikkerhet og klimatilpasning. I dette innlegget i Dagsavisen skrev vår generalsekretær Jan Thomas Odegard:
- I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått 150 millioner i økt støtte til klimatilpasning i utviklingsland – under en tredel av de 500 millionene som er nødvendig for å oppfylle løftet om å tredoble støtten. Det er flaut at Støre-regjeringens budsjettforslag er så langt unna regjeringens egne ambisjoner.
Det har også lenge vært snakk om strategien for matsikkerhet, mens lanseringen har blitt utsatt flere ganger.
- Endelig ser vi en konkret satsing fra regjeringspartiene, og de kommer nærmere å holde sine egne løfter. Det er veldig gledelig, sier generalsekretær Odegard.
Utviklingsfondets generalsekretær Jan Thomas Odegard i Malawi denne uken, avbildet med Sain Muskambo fra en av Utviklingsfondets partnerorganisasjoner i Malawi.
Viktig steg i kampen mot sult
I strategidokumentet legges det fram at strategien er en viktig del av Norges innsats for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Strategien skal medvirke til å nå følgende mål:
- Lokal klimarobust matproduksjon er auka
- Lokal verdiskaping og auka inntekt for matprodusentar er oppnådd
- Feil- og underernæring er redusert
- Omfanget av svoltkriser er redusert
Ranum mener satsingen på å styrke lokale småbønders klimarobusthet er riktig vei å gå for å bekjempe sult og styrke bærekraftig matproduksjon.
- Klimatilpasning og styrking av motstandsdyktighet i landbruket er i kjernen av Utviklingsfondets arbeid, og all forskning viser at dette er helt nødvendige grep for å skape bærekraftig utvikling, sier Ranum.
- Like viktig er at det bøndene får støtte til å organisere seg i f.eks. kooperativer som kan ta overskuddsproduksjon av mat til markedene og få en god pris. Det er den raskeste veien ut av den ekstreme fattigdommen mange småskala bønder står i, og det styrker matsikkerheten i urbane områder, sier Utviklingsfondets programsjef.
Utviklingsfondets programsjef Elin Cecilie Ranum.
Styrking av lokale rettigheter
Ranum er også positiv til strategiens rettighetsbaserte tilnærming hvor retten til mat og kvinners rettigheter i landbruket er i fokus.
- Rettighetsperspektivet er viktig for å endre systemet. Strategien legger opp til systemendring ved å blant annet styrke bønders såfrøsystem. Den legger også opp til at småbondens stemme skal bli hørt og ha en rolle gjennom hele verdikjeden.
- Det tydelige fokuset på småbonden gir et stort mulighetsrom til å bygge på bønders egen kunnskap. Denne nedenfra-og-opp-tilnærmingen er avgjørende for framtidens matsikkerhet, sier Ranum.