Bistandsarbeid i et konfliktfylt Etiopia
I snart to år har Ulf Flink, landdirektør i Etiopia og Somalia, bodd i Etiopias hovedstad Addis Abeba med sin kone og to små barn. Vi har stilt ham noen spørsmål om opplevelsen av å utføre bistandsarbeid i det konfliktfylte landet.
Slik har krigen preget Utviklingsfondets prosjekter
Hvordan har det vært å jobbe i Etiopia det siste året?
Personlig har det vært et turbulent år, for å si det mildt. Selv om Addis Abeba i stor grad har vært fredet fra direkte konflikt, har det likevel vært et stort stresspåslag i hverdagen at store områder av landet har vært i krig siden høsten 2020. Det har i tillegg til konflikt vært pandemirestriksjoner, som gjorde det vanskelig å etablere sosiale kontakter. Mot slutten av 2021 begynte konflikten også å nærme seg Addis, noe som førte til at vi brått måtte evakuere til Norge. Jeg har jobbet i denne type utrygge miljø tidligere, men ikke med familie og små barn. Da må man gjøre andre risikovurderinger.
Med tanke på å få utført arbeid i Etiopia i 2021 har jeg jobbet i konflikt og postkonflikt før, og har stor erfaring med å etablere, utvikle og implementere krisehåndteringsplaner for programmer. Jeg har kunnet ta i bruk erfaring fra Syria og andre kontekster. Om konflikt påvirker området vi arbeider i må vi raskt etablere hvordan vi får ut informasjon, hvordan vi pauser arbeidet, hvordan vi bygger om programmet – kort sagt, hvordan vi sikrer at UF får gjort vårt arbeid.
Dette er krevende og intensiv krisehåndtering. Det handler både om å sørge for ansattes velferd, både materielt og psykologisk, men også om program, altså hvordan vi kan fortsette å operere på en trygg måte.
Hvordan berører krigen vårt arbeid og våre partnere?
Overordnet har krigen hatt enorme negative konsekvenser, på veldig kort tid. Statsminister Abiy Ahmed ble valgt til makten i 2018. I begynnelsen så vi store positive utviklingstendenser. Ahmed og partiet jobbet for liberalisering av økonomi, åpning av et demokratisk rom i Etiopia, og etablerte fred med Eritrea, som førte til at Ahmed ble tildelt Nobels fredspris.
Så brøt konflikten mellom Tigray og regjeringsstyrkene ut kun 24 måneder etter Ahmed tiltrådte. Effektene har vært enorme, og vi har sett et fryktelig makabert voldsbruk, og overgrep mot sivilsamfunnet, av grupper og affilierte med begge sider av konflikten. Det har blitt begått massevoldtekt av kvinner og jenter, det er enormt mange internt fordrevne. Mange landbruk og husdyrhold, samt sykehus og service providers, er helt ødelagte. Det kommer til å ta mange år å gjenoppbygge det som har gått tapt.
Dette har selvsagt skapt enorme konsekvenser for de vi støtter i våre programmer. Krigen har resultert i at vi ikke har kunnet møte behovene til rundt 80 000 av husholdningene vi og våre partnere jobber med, fordi vi ikke har hatt tilgang, og fordi mennesker har flyktet.
Hvilke grep har vi tatt for å få gjennomført arbeidet vårt?
Internt begynte vi ganske tidlig med å oppdatere og aktivere krisehåndteringsplaner. Vi hadde en sterk kanal til Utviklingsfondets ledelse i Oslo. Slik var vi forberedt på ulike typer scenario: Hva skjer med Addis hvor våre ansatte bor? Hva skjer i landet hvor ansatte har familie? Det er utrolig viktig å ivareta de ansattes psykiske velferd når de har et pågående traume i sitt land, og har familie, slekt og venner i landet som direkte påvirkes. Vi måtte sørge for at våre ansatte hadde det så trygt som overhodet mulig.
Når det gjelder vårt eksterne arbeid med programmene tok vi raskt kontakt med partnere for å få en sikkerhetsvurdering, og for å høre om hvordan Utviklingsfondet kunne legge om kurs og gjøre endringer. Innenfor rammene for programmene justerte vi og bygget om for å møte behov på bakken, så vi ikke sto fast i teori og resultatrammeverk. For eksempel har vi i Amhara-regionen før konflikten lenge jobbet langsiktig med klimatilpasset jordbruk og tilgang til markeder. Så kom krigen, hvor mange ble tvunget til å flykte, og husdyr ble drept eller forlatt. Da var det ingen vits i å komme tilbake og se på tilgang til marked. Vi måtte være mer pragmatiske, og heller jobbe med tilgang til såfrø, og utruste befolkningen slik at de kunne plante. Mye gårdsutstyr, som ploger, ble ødelagt eller stjålet. Da kunne vi bistå med ny plog.
Vi har altså gjort en rekalibrering av programmene, og bistått med det som var nødvendig her og nå, i tråd med mål i programmet. Vi måtte være mye mer praktiske enn langsiktige, og se til at programmene var behovsstyrte. Dette krevde mange samtaler og avklaringer med partnere på bakken og Norad, men var et viktig steg for å få gjort arbeidet vårt.
Vi fikk også etablert nye partnerskap og finansiering via ambassaden, for å styrke matsikkerheten i lokalsamfunnene. Slik har vi faktisk kunnet øke våre innsatser, med mer finansiering som helt fra begynnelsen var siktet på å øke motstandsdyktighet rundt jordbruk, skape et trygt levebrød, og god forvaltning av naturressurser.Hva har vi fått til i 2021, til tross for den vanskelige situasjonen?
Til tross for et utrolig turbulent år har vi fått styrket vårt varemerke i Etiopia. Vi har vært en troverdig aktør, vist fleksibilitet og fått til mye. Vi har styrket vår kredibilitet opp mot myndighetene, både i Tigray og sentralt. Vi har vist at Utviklingsfondet har vært ekstremt viktige også i et konfliktfylt miljø. Vi har bidratt til at lokalsamfunnene er bedre rustet til å innhente seg, og den økte kredibiliteten kommer til å gagne Utviklingsfondet, og de vi støtter, også når konflikten er over.
Ulf Flink
Landdirektør i Etiopia og Somalia
Ulf Flink, Utviklingsfondets landdirektør i Etiopia og Somalia