Zambia er rikt på viktige naturressurser som god jord, vann og mineraler. Rundt 85 prosent av befolkningen er knyttet til landbruk, mens kobberindustrien er den viktigste kilden til eksportinntekter.

Ressurser og økonomi

I løpet av 40 år har Zambia falt fra å være et land med middels lav inntekt, til å bli et lavinntektsland nær bunnen av UNDPs indeks for menneskelig utvikling (link). Nesten alle indikatorer avslører økende fattigdom, på tross av landets enorme naturressurser og menneskelige ressurser. På 1970-tallet begynte landet å gli inn i en fattigdom, og i  2000 var utenlandsgjelden på mer enn 6 milliarder dollar. Den voksende befolkningen legger press på den økonomiske veksten.

Zambias økonomi har tradisjonelt sett vært dominert av kobberindustrien. I begynnelsen bidro denne til gode inntekter, men etter hvert ble  utgiftene større enn inntekter. Da kobberprisene på verdensmarkedet falt kraftig på midten av 1970-tallet, vendte Zambia seg til utenlandske og internasjonale långivere. Kobberprisene forble lave og gjorde det vanskelig å betjene den stadig økende gjelden. På midten av 1990-tallet, på tross av begrenset gjeldsslette, var Zambias utenlandsgjeld per innbygger blant de høyeste i verden.

En kraftig liberaliseringspolitikk fremmet av Verdensbanken og IMF førte til store nedskjæringer i offentlig sektor på 1990-tallet og privatisering av gruveindustrien. Kobberindustrien har de siste årene tatt seg opp, i hendene på private, særlige kinesiske, eiere, men manglende skattlegging fører til at statens inntekter forblir lave.

Politikk

Den politiske situasjonen har de siste årene vært turbulent, men landet har vært spart for åpen konflikt. Zambia ble uavhengig fra kolonimakten Storbritannia i 1964. Kenneth Kaunda, fra  frigjøringspartiet UNIP, ble president i den nye ett-partistaten. Til tross for at landets økonomi gikk i utforbakke, satt Kaunda med makten helt til Zambia gikk over til flerpartisystem med folkevalgte presidenter i 1991.

Den nasjonale politikken har vært preget av politiske konflikter og påstander om korrupsjon. Zambia ligger høyt oppe på korrupsjonsstatistikken, og dette er en utfordring for ulike aktører som ønsker å involvere seg i aktiviteter i Zambia. Det er blant annet avdekket at det har foregått betydelig korrupsjon i helsesektoren. Sittende president heter Rupiah Banda og ble valgt i 2008.

De fleste bor på landsbygda

Jordbrukssektoren har stått for ca. 18 prosent av landets BNP siden 1990-tallet, men på grunn av stadig tørke har størrelsen på produksjonen variert.  Zambia har mange storbønder, men mesteparten av maten som brukes nasjonalt blir produsert av småbønder som nesten ikke får noe støtte utenfra.

Selv om lovgivning anerkjenner kvinners rettigheter, er bruken av tradisjonell lov og rett, spesielt  på landsbygda, fremdeles et hinder kvinners utøvelse av sine rettigheter Kulturelle oppfatninger og kjønnsdiskriminering gjør kvinner til en spesielt sårbar gruppe.

Zambia har også siden 1980-tallet vært kraftig rammet  av HIV og AIDS. Epidemien har gått hardt ut over den utdannede middelklassen. Selv i dag, godt over ett tiår etter at den første bølgen av HIV og AIDS rammet landet, er omtrent 16 prosent av den voksne befolkningen hivpositive. Bak det enkle prosenttallet skjuler det seg store utfordringer for samfunnet og utallige personlige tragedier. HIV/AIDS-epidemien gjør at mange menneskelige ressurser går tapt og har en negativ effekt på arbeidskraft og utvikling i landet. 

Mot bedre tider?

Sesongen 2005-2006 opplevde Zambia en stor økning i produksjon av mais og en rekke andre produkter, som bomull og tobakk, hovedsakelig på grunn av mer nedbør. Men valutakursene i den samme perioden gjorde at mange småbønder likevel gikk med underskudd. Zambia trenger en mer fattigdomsrettet vekst dersom landet skal klare å redusere den omfattende fattigdommen. En fattigdomsstrategi er inkludert i utkastet til landets femte nasjonale utviklingsplan (FNDP) 2006-2010.

Zambia er et svært bistandsavhengig land, og forholdet til det internasjonale giversamfunnet er derfor viktig. I 2005 oppnådde Zambia status som Heavily Indebted Poor Country (HIPC) og kvalifiserte dermed til bortimot total gjeldsslette. Et positivt resultat av dette er at myndighetene har avskaffet egenandeler på helsetjenester på landsbygda. Samtidig vil nok ikke gjeldssletten endre situasjonen helt. Norad har de siste årene hjulpet den zambiske staten med å reforhandle kontraktene med de private kobbergruvene, og har ved hjelp av nye avtaler klart å få milliardbeløp gjennom skatt. Dette er viktige penger for den zambiske staten, fordi det er midler som kommer fra deres egne råvarer og ikke fra utenlandske donorer.

I tiden som kommer blir det spennende å se om den relativt nyvalgte president Rupiah Banda klarer å stabilisere den politiske situasjonen, holde utenlandske gruveselskaper i ørene og samtidig opprettholde den gode veksten som har begynt på landsbygda hvor det store flertallet av befolkningen bor.

Støtt våre prosjekter i Zambia.