Dessverre er borgerkrig det første mange forbinder med Sri Lanka. Den etniske konflikten mellom Tamiltigrene og den srilankiske regjeringen har dominert mediene. Det er synd, for dette vakre landet har veldig mye annet å by på. Frodig jungel, tropiske strender og eldgammel og variert kultur er ressurser Sri Lanka kunne brukt til å skaffe turistinntekter om situasjonen var mer stabil.

Bakgrunn for dagens konflikt på Sri Lanka

Myter snarere enn fakta forteller ulike historier om hvem som har hevd på de ulike delene av øya. Historisk og arkeologisk bevismateriale har ikke klart å gi noe endelig svar, utover at både tamiler og singalesere har vært på Sri Lanka i minst et par tusen år.

Det bor over 20 millioner mennesker på Sri Lanka, og 74 prosent av disse er singalesere. Tamilene utgjør til sammen 18 prosent, brorparten såkalte srilankiske tamiler konsentrert i nordøst og i Colombo, og resten såkalte indiske tamiler som hovedsaklig arbeider og bor på plantasjene i høylandet sør på øya. I tillegg finnes det en betydelig muslimsk minoritet på 7 prosent, samt en rekke mindre etniske grupper.

Borgerkrigen i Sri Lanka har røtter i hvert fall tilbake til kolonitiden, da Sri Lanka var underlagt britisk styre. Det gjennomsnittlige utdanningsnivået blant den tamilske delen av befolkningen, utenom de indiske tamilene, var langt høyere enn hos singaleserne. Dette skyldtes blant annet et vanskelig klima i nord som gjorde akademisk karriere mer attraktivt, og at mange utenlandske misjonærer hadde slått seg ned i disse hovedsakelig tamilske områdene, og undervist i engelsk. Dette igjen førte til at forholdsmessig flere tamiler fikk stillinger innenfor administrasjon enn singalesere.

Da kolonistyret ble opphevet og Sri Lanka fikk demokrati i 1948, hadde singaleserne et stort flertall. Snart ble nasjonalistisk populisme en enkel måte å skaffe stemmer, noe som i 1956 førte til at singalesisk ble gjort til det eneste offisielle språket. Dette utelukket mange tamiler fra akademisk karriere og offentlige stillinger, noe som førte til omfattende misnøye. Tamilske partier forsøkte lenge å få tilbake sine rettigheter på demokratisk vis, men uten nevneverdige resultater. Militante tamilgrupper fikk derfor vind i seilene fra midten av 1970-tallet.

Opptakt til dagens konflikt

I juli 1983 gjennomførte Tamiltigrene (Liberation Tigers of Tamil Eelam - LTTE) et bakholdsangrep og drepte 13 regjeringssoldater. Dette førte til en voldsom motreaksjon mot tamiler generelt, særlig i hovedstaden Colombo. Flere hundre tamiler ble drept og tusenvis mistet hus og levebrød i tildels organiserte angrep. En av regjeringens reaksjoner var å forby det ledende tamilske partiet. Militante tamilgrupper fikk etter dette en enorm tilslutning, og Tamiltigrene ble etter hvert enerådende blant disse.

Etter nesten 20 år med krig og bare korte våpenhviler, inkludert en periode med en stor fredsbevarende styrke fra India, varte kamphandlingene helt fram til 2001. Året etter ble en våpenhvileavtale undertegnet etter norsk tilretteleggelse. Samtalene om en permanent løsning brøt imidlertid sammen i 2003, og ble fulgt av en periode med usikkerhet og gjentatte brudd på våpenhvilen. En formell våpenhvilavtale mellom partene ble i januar 2008 avsluttet av myndighetene etter et stort antall brudd på våpenhvilen de siste årene. Bruddet i våpenhvilen ble fulgt av nye kamphandlinger og et stort antall internt fordrevne. Borgerkrigen fikk en brutal avslutning i mai 2009, der LTTE ble overmannet og flere hundre tusen tamilere ble tvangsplassert i flyktningleire 

Tsunamien i 2004

I romjulen 2004 rammet en tsunami flere land i Sør- og Sørøst-Asia, og Sri Lanka var ett av landene som ble hardest rammet. De som trodde dette ville bety en ny start også for fredsforhandlingene, ble skuffet. Selv forsøkene på å bli enige om en avtale om fordeling av nødhjelpen tok lang tid, og ble til slutt satt til side av Sri Lankas høyesterett.

Utviklingsfondets mange partnere på Sri Lanka satte umiddelbart i gang hjelpearbeid i sine lokalsamfunn, og etter hvert trådte en omfattende gjenoppbygging av fiskeriene fram som Utviklingsfondets viktigste satsing gjennom Kystaksjonen.

Økonomi

Sri Lanka er et mellominntektsland, men borgerkrigen og tsunamien har gjort at mange deler av landet er ødelagt.

Tradisjonelt har Sri Lanka vært en eksportør av råvarer, som te, kardemomme og gummi. I 1970 utgjorde slike produkter 93% av eksportverdien. I 1996 hadde dette tallet falt til 20%, mens tekstiler og klær utgjorde 63%. Sri Lanka har også viktige inntekter fra utvandrede srilankere som sender penger hjem, og fra turistsektoren.

Landbruk og miljø

Sri Lanka har en unik økologi, og har opp gjennom tidene hengt sammen med både Madagaskar og India. Sri Lanka regnes fortsatt som ett av verdens "hotspots" for biologisk mangfold, selv om avskoging truer mange av plante-, fugle og dyreartene. Det er stor klimatisk forskjell på regnskogene i sørvest, fjellområdene sentralt på øya, og de noe mer tørre områdene i nord og øst.

Ris er den viktigste matplanten, men også sukkerrør, korn og belgfrukter dyrkes i stor skala. Landbruket er i stor grad konvensjonelt, med omfattende bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Flere av Utviklingsfondets prosjekter handler om å redusere avhengigheten av innsatsvarer, gjennom å ta i bruk økologiske dyrkingsmetoder.

Din støtte til mennesker på Sri Lanka er svært verdifull