Situasjonen i dag

Situasjonen i dagens Etiopia er preget av politisk spenning mellom en regjering dominert av folk fra Tigray-provinsen i nord og en rekke forskjellige opposisjonspartier. Etiopia har vært styrt av dagens regjeringsparti EPDRF siden det kom til makten i 1991. Det siste nasjonalvalget i 2005 var relativt fredelig og det var mulig for en koalisjon av opposisjonspartier å øke sin oppslutning blant annet i hovedstaden. Men opposisjonens protester mot resultatet og behandlingen etter valget skapte en alvorlig politisk krise.

Etiopia er preget av at mange folkegrupper er misnøyde med myndighetene i hovedstaden Addis Abeba og ønsker mer regionalt selvstyre. Regjeringen har en vanskelig oppgave med å gi de ulike folkegruppene mer selvbestemmelse og samtidig holde landet samlet.

Klimaendringer og tørke

Etiopia har et rimelig godt ressurspotensial for utvikling når det gjelder jordbruk, biologisk mangfold, vannressurser og mineraler. Likevel er Etiopia rammet av en fattigdom som er bred, dyp og strukturell. Forskjellene mellom fattig og rik er også store. Etiopia er et av de absolutt fattigste landene i verden, og er rangert som nummer 170 av 177 land på FNs indeks for menneskelig utvikling i 2006. ( UNDP )

Landets økonomi er veldig jordbruksavhengig. Den jordbruksbaserte økonomien bidrar med halvparten av bruttonasjonalprodukt, står for 90 prosent av all eksport og rommer 80 prosent av arbeidsstokken. Dette gjør at Etiopia er ekstremt sårbart for endringer i forutsetninger for jordbruket.

På grunn av jordbruket er Etiopia ekstremt sårbar for klimaendringer. De siste årene har dette manifestert seg som stadig hyppigere tørkeperioder i enkelte deler av landet. Andre steder, særlig i høylandet, har nedbøren vært over gjennomsnittet, noe som har gitt gode avlinger. Det er likevel tegn som tyder på at regntidene har blitt mer uregelmessige.

Ifølge Verdens matvareprogram, hadde Etiopia tørke i 15 av årene mellom 1965 og 2002 (WFP). Stadig tilbakevendende tørke er en av flere årsaker til at Etiopia har et kronisk matunderskudd. Selv i et normalår er omkring fem millioner mennesker avhengige av matvarehjelp for å overleve.

Krig og konflikt

Konflikten med nabolandet Eritrea har heller ikke hjulpet utviklingen i landet, og skaper fortsatt stor usikkerhet. Sivilbefolkningen lider mest, og konflikten har bidratt til å tappe landet for ressurser. Krigføringen, sist i 1998-2000, har også gått utover miljø og naturressurser, spesielt i de regionene som grenser til Eritrea.

I 1998-2000 var det en blodig krig mellom Eritrea og Etiopia, der flere titusener mistet livet. Etter at en våpenhvile trådte i kraft ble det satt ned en grensekommisjon, men det er nå strid om denne kommisjonens kjennelse. Etiopia vil forhandle om detaljene, mens Eritrea mener grensekommisjonens kjennelse ikke er et forhandlingsspørsmål, og vil ha grensen fysisk markert før eventuelle forhandlinger. FNs observatørstyrke i området, UNMEE, kan gjøre lite annet enn å observere situasjonen. Grensekommisjonens mandat løp ut i oktober 2007.

Vinteren 2006-2007 gikk Etiopia aktivt inn i borgerkrigen i Somalia på interimregjeringens side med både soldater og kampfly. Sammen klarte de å drive De islamske domstolene ut av hovedstaden og de største somaliske byene. Etiopias innblanding i nabolandet - begrunnet bl.a. med at Eritrea støttet motparten - har igjen økt spenningen på Afrikas horn, men det er for tidlig å si hvilke følger dette vil få på lengre sikt.

Etiopias historie

Etiopia er det eneste store landet i Afrika som ikke ble kolonisert, hvis man ser bort fra den italienske okkupasjonen i 1936-1941. Landet har en rik historie, og en rekke av kongedømmer minst to tusen år tilbake.

Det 20. århundre i Etiopia bærer preg av Haile Selassie 1, som var eneveldig keiser i perioden 1930-1974. Han ble styrtet av en militærjunta, støttet av blant andre studenter og arbeidere, som opprettet en sosialistisk ettpartistat ledet av Mengistu Haile Mariam.

Mengistus styre, ofte omtalt som Derg-regimet, gjennomførte en stor jordreform for å rydde opp i føydale strukturer på landsbygda. Forsøk på kollektivdrift av jordbruket og tvangsflytting av store befolkningsgrupper skapte store problemer, blant annet bidro dette til sultkatastrofene som herjet Etiopia i 1984 og 1985. Derg-regimet førte også krig mot Somalia i 1977, mot geriljagrupper i Tigray (nord i Etiopia) og Eritrea og utførte massiv og voldelig undertrykking av politiske motstandere. Alt dette førte landet ut i en dyp økonomisk og politisk krise.

Etter at Mengistus militærdiktatur ble nedkjempet i 1991, ble Eritrea selvstendig i 1993 etter folkeavstemming og Etiopia hadde sine første flerpartivalg i 1995. I 1998-2000 førte en grensekonflikt med Eritrea til en ny krig mellom de to landene. Etiopia har gjennomført flere demokratiske valg, det siste i mai 2005.

Opptakten til valget i 2005 var veldig positiv, men etterspillet har vært preget av politisk uro i deler av Etiopia. Opposisjonen avviste valgresultatet, demonstrasjoner ble arrangert og tusenvis ble fengslet, ofte på tynt grunnlag. Den etiopiske regjeringen har fått krass kritikk, både innenfor og utenfor Etiopia, for måten den håndterte etterspillet etter valget på.

Etiopia trenger din støtte - du kan gi et bidrag her