Mennesker som lever i tørrlandsområder er ofte politisk marginalisert. Pastoralister har for eksempel en levestil som gjør det vanskelig å delta fullt ut i formelle beslutningsprosesser.

Deltakelse i offentlig debatt og beslutninger krever som regel kontinuerlig tilstedeværelse i hovedstaden og andre steder. Dette er vanskelig å forene med en livsstil som handler om å følge dyra dit det til enhver tid er beite- og vannressurser tilgjengelig.

Å endre beslutningsprosessene er derfor viktig. Man må imøtekomme behovene til befolkningen, for å overføre makt og ressurser til lokale samfunn. Dette er en betingelse for lokaldrevet utvikling, og for å sikre og bedre levekår for folk som oppholder seg i de utsatte tørrlandsområdene.

Mer informasjon om deltakelse:
”Civil society participation in the implementation of the UNCCD in Africa” (pdf)
“Policy makers seek added value: participation as a response” (pdf)